Prognostiske markører for differensiering av kvinner med høy og lav risiko for utvikling av livmorhalskreft
Bakgrunn og hensikt
Kun 1 % av kvinner med lette (CIN1) og 30% med sterke forandringer (CIN2-3) utvikler kreft, mens 70-80% av CIN1 og 20-40% av CIN2-3 går spontant tilbake uten behandling. I mangel av analyser som kan skille ut de som vil utvikle kreft, følges alle kvinner likt. I Norge får 4500 kvinner CIN1 årlig, mens 7500 får diagnosen CIN3. CIN1 følges hver 12. måned med kontroller. Samtlige kvinner med CIN2-3 opereres der en bit av livmorhalsen fjernes (konisering). Konisering kan medføre komplikasjoner som blødning, infeksjon, sammenvokst livmorhalskanal samt økt risiko for for tidlig fødsel i påfølgende svangerskap. Derfor bør overbehandling av kvinner der celleforandringene vil gå spontant tilbake begrenses. Samtidig bør kvinner med økt risiko for kreft få raskere behandling og bedre oppfølging etter operasjonen.
Forskningsgruppen vår har lang erfaring med studier som omhandler prognostiske markører for kreft, og kombinerer nå denne kunnskapen med nye metoder for å finne markører som kan forutsi hvilke CIN forandringer som vil utvikle seg til kreft og hvilke som vil gå spontant tilbake. I denne studien bruker vi allerede innsamlet vevsmateriale fra 500 CIN1 og 500 CIN3 pasienter. Vi vil se nærmere på de forskjellige undergruppene av HPV samt gen og protein uttrykk i vevet og hvor disse er lokalisert i forhold til hverandre. Dette vil gi oss verdifull informasjon om den individuelle immunreaksjonen på HPV og muligheten til å nærmere kunne si noe om prognosen til den enkelte kvinne md celleforandringer. I tillegg vil vi undersøke registerdata som inneholder klinisk informasjon som alder, antall fødsler og bruk av immundempende medisiner, da dette er faktorer som kan påvirke immunsystemet.
Målet med studien er å kunne tilby en mer målrettet oppfølging og behandling av pasienter med celleforandringer, der kvinner med høy risiko for å få kreft vil få en raskere og mer målrettet behandling mens de der celleforandringene vil gå tilbake av seg selv kan skånes for operasjonen og de komplikasjonene den kan medføre.
