"Evighetskjemikalier" (PFAS) og kreft

Tall fra Kreftregisteret viser at urologisk krefter øker i den norske befolkningen. Eksponering for miljøfaktorer som skadelige kjemikalier ser ut til å påvirke utviklingen av urologisk kreft i større grad enn genetiske faktorer. Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS), kjent som «Evighetskjemikalier», er en gruppe persistente og bioakkumulerende kjemikalier som er klassifisert som mulig kreftfremkallende. Noen studier har rapportert økt forekomst av urologisk kreft ved eksponering for PFAS, men det mangler fortsatt klare bevis på populasjonsnivå.

Vi vil fylle dette kunnskapshullet ved å undersøke sammenhengen mellom nyre- og testikkelkreft og eksponering for PFAS. Disse kreftformene har hatt økt forekomst etter at PFAS ble introdusert i Norge. Vi vil anvende blodprøver fra «arkivet» Janus serumbank for å reise tilbake til tiden da PFAS ble introdusert, og måle nivåer av PFAS i historiske prøver fra mer enn 1000 pasienter og en like stor kontrollgruppe. Vi utforsker også sammenhenger med yrke og bosted, samt mulige molekylære endringer grunnet PFAS eksponering. Ved hjelp av matematisk modellering skal vi også undersøke dynamikken til PFAS nivåer hos enkeltindivider over tid.

Målet vårt er å vurdere risikoen PFAS eksponering utgjør for befolkningen, finne mulige eksponeringsbiomarkører og referanseverdier som kan hjelpe myndigheter verden rundt til å finne forebyggende strategier.

Illustrasjon: Julita Jakubiec