Over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet

I et eget doktorgradsprosjektet blir det gjennomført studier om over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet. Målet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om hva mammografiscreening innebærer.
Sist oppdatert: 02.06.2021

Bakgrunn

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, med rundt 3500 tilfeller årlig. Mammografiscreening brukes til å oppdage brystkreft i et tidlig stadium av sykdommen. I Norge blir kvinner i alderen 50-69 år invitert til Mammografiprogrammet, som er det offentlige screeningprogrammet for brystkreft.

Prinsippet bak screening er å undersøke mange friske mennesker for å finne noen få syke. Hensikten er å redusere dødeligheten av brystkreft, og gi mer skånsom behandling, men tiltaket har også ulemper. Det er viktig å ikke påføre personer skader som følge av selve screeningen, og i så liten grad som mulig behandle tilstander som det ikke er nødvendig å behandle.

Mammografiprogrammet jobber hele tiden for å minimere ulempene ved mammografiscreening - blant annet risikoen for over- og underdiagnostikk av brystkreft.

Overdiagnostikk er knyttet til at det ved screening kan oppdages små, saktevoksende brystkreftsvulster som aldri ville gitt symptomer, og derfor heller ikke ville blitt oppdaget, uten screening. Vi har per i dag ingen metoder som kan vise hvilke brystkreftsvulster som overdiagnostiseres. Alle kvinner med påvist brystkret tilbys derfor behandling, og overdiagnostikk kan dermed føre til overbehandling. Det er vanskelig å vite hvor ofte overdiagnostikk skjer, fordi det er uenighet om hvordan det bør beregnes. Noen studier har vist at andelen av overdiagnostikk i mammografiscreening er veldig lav, mens andre studier har vist relativt høye anslag for overdiagnostikk. 

Underdiagnostikk kan skje når en svulst blir oversett. Slike svulster kan senere oppdages mellom to screeningundersøkelser på grunn av symptomer. Ofte har kvinnene med disse svulstene dårligere prognose enn de som får brystkreft oppdaget ved screening. Underdiagnostistert brystkreft utgjør et relativt lite antall av brystkrefttilfellene i et screeningprogram. Det trengs dermed et høyt antall mammografibilder for å få studier med tilstrekkelig styrke. Dette gjør det ressurskrevende å skaffe de nødvendige dataene.

Bevissthet og kunnskap om brystkreft, særlig om over- og underdiagnostikk, kan være viktig for kvinnene som inviteres til Mammografiprogrammet når de skal vurdere om de vil delta i programmet.

Hensikt

Hensikten med dette prosjektet er å undersøke overdiagnostikk og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet. Prosjektet består av tre artikler basert på separate studier som utforsker begreper relatert til overdiagnostikk, underdiagnostikk og kvinners kunnskap om brystkreft generelt og om overdiagnostikk spesielt. 

Status

Studie 1: Undersøke om det er målefeil i opplysninger om tumorstørrelse registrert i Kreftregisteret, og om målefeil har potensiale for å føre til over- eller underrapportering av stadier for brystkreft. 

Publisert: Tsuruda KM, Hofvind S, Akslen LA, Hoff SR, Veierød MB. Terminal digit preference: a source of measurement error in breast cancer diameter reporting. Acta Oncol. 2020;59(3):260-7.

Studie 2: Undersøke om tumorkarakteristikk og overlevelse er ulike assosiert med ulike typer av brystkrefttilfeller, og utforske om dette kan gi indikasjon på om noen brystkrefttilfeller kan være over- eller underdiagnostiserte. 

Publisert: Tsuruda KM, Hovda T, Bhargava S, Veierød MB, Hofvind S. Survival among women diagnosed with screen-detected or interval breast cancer classified as true, minimal signs, or missed through an informed radiological review. Eur Radiol. 2021;31:2677–2686.

Studie 3: Undersøke kunnskap blant kvinner i Norge om mammografiscreening generelt, og overdiagnostikk spesielt. Tverrsnittsstudie, basert på nettbasert spørreskjema til kvinner 50 til 69 år i Norge. Under arbeid.

Samarbeidspartnere

Doktorgradsprsojektet gjennomføres av PhD-kandidat Kaitlyn Tsuruda, MSc, ved mammografiseksjonen i Kreftregisteret. 

Prosjektleder og hovedveileder er Solveig Hofvind, leder for mammografiseksjonen ved Kreftregisteret og professor i radiografi, OsloMet.

Biveileder er Marit Veierød, professor i biostatisitkk, Universitetet i Oslo.

Eksterne samarbeidspartnere:

  • Lars A Akslen, Centre for Cancer Biomarkers CCBIO, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus
  • Sameer Bhargava, Vestre Viken helseforetak
  • Gunvor G. Wåde, OsloMet
  • Nehmat Houssami, Universitetet i Sydney (Australia)
  • Tone Hovda, Vestre Viken helseforetak
  • Solveig Roth Hoff, Ålesund sjukehus