Over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet

I et eget doktorgradsprosjektet blir det gjennomført studier om over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet. Målet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om hva mammografiscreening innebærer.

Publisert 01.10.18

Bakgrunn

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, med rundt 3500 tilfeller årlig. Mammografiscreening brukes til å oppdage brystkreft i et tidlig stadium av sykdommen. Hensikten er å redusere dødeligheten av brystkreft, og gi mer skånsom behandling, men tiltaket har også ulemper.

I Norge blir kvinner i alderen 50-69 år invitert til Mammografiprogrammet, som er det offentlige screeningprogrammet for brystkreft. Kvinnene som inviteres trenger informasjon om både fordelene og ulempene for å kunne ta et informert valg om deltagelse.

Hensikt

Prinsippet bak screening er å undersøke mange friske mennesker for å finne noen få syke. Da er det viktig å ikke påføre personer skader som følge av selve screeningen, og i så liten grad som mulig behandle tilstander som det ikke er nødvendig å behandle.

Mammografiprogrammet jobber hele tiden for å minimere ulempene ved mammografiscreening -   blant annet risikoen for under- og overdiagnostikk av brystkreft.

Underdiagnostikk kan skje når en svulst blir oversett. Slike svulster kan oppdages mellom to screeningundersøkelser på grunn av symptomer. Ofte har kvinnene med disse svulstene dårligere prognose enn de som får brystkreft oppdaget ved screening. Underdiagnostikk er mindre studert enn mange andre aspekter i brystkreftforskning fordi det utgjør et relativt lite antall av brystkrefttilfellene i et screeningprogram, og det dermed trengs et svært høyt antall mammografibilder for å få studier med tilstrekkelig styrke og det er svært arbeidskrevende å skaffe dataene som er nødvendig.

På den annen side overdiagnostiseres svulster. Det vil si at små, saktevoksende svulster oppdages. Disse svulstene er reelle kreftsvulster, men de ville aldri gitt symptomer, og derfor heller ikke blitt oppdaget, uten screening. Vi har per i dag ingen metoder som kan vise hvilke svulster dette er. Overdiagnostikk kan derfor føre til overbehandling. Omfanget av overdiagnostikk er omdiskutert fordi det er uenighet om hvordan det bør beregnes. Noen studier har vist at raten av overdiagnostikk i mammografiscreening er veldig lav, mens andre har vist relativt høye anslag for overdiagnostikk. 

Bevissthet og kunnskap om brystkreft, særlig om under- og overdiagnostikk, er viktig for kvinnene som inviteres til Mammografiprogrammet når de skal vurdere om de vil delta i programmet.

I dette prosjeket skal vi beskrive svulstkarakteristikk og overlevelse av under- og eventuelt overdiagnostiserte brystkrefttilfeller i Mammografiprogrammet. I tillegg skal vi beregne raten av overdiagnostikk i programmet ved å bruke data på individnivå, for å få en mest mulig presis vurdering av omfanget.

Vi skal også undersøke bevissthet og kunnskap om brystkreft (inklusive under- og overdiagnostikk), både blant kvinner i målgruppen for programmet og blant fastleger. Hensikten er å belyse hvorvidt kvinnene har tilstrekkelig kunnskap og tilgang til helsepersonell med kunnskap, slik at de kan få mulighet til å ta et informert valg om å delta i Mammografiprogrammet.

Planlagte studier

Studie 1: Beskrive prognostisk svulst-karakteristikk og overlevelse for oversette og sanne brystkrefttilfeller. Retrospektiv kohortestudie basert på individdata.

Studie 2: Beregne overdiagnostikk i Mammografiprogrammet, etter justering for sosioøkonomiske faktorer. Studien vil vise raten av overdiagnostikk i Mammografiprogrammet og gi ny kunnskap om hvordan sosioøkonomiske faktorer påvirker estimatet. Kohortestudie basert på individdata.

Studie 3: Kartlegge bevissthet og kunnskap om brystkreft blant kvinner og fastleger i Norge, særlig om under- og overdiagnostikk. Tverrsnittsstudie, basert på nettbasert spørreskjema til kvinner 50 til 69 år og fastleger i alle aldre i Norge.

Samarbeidspartnere

Doktorgradsprsojektet vil gjennomføres av PhD-kandidat Kaitlyn Tsuruda, MSc, ved mammografiseksjonen i Kreftregisteret. 

Prosektleder og hovedveileder er Solveig Hofvind, leder for mammografiseksjonen ved Kreftregisteret og professor i radiografi, OsloMet.

Biveileder er Marit Veierød, professor i biostatisitkk, Universitetet i Oslo.

Eksterne samarbeidspartnere er:

  • Stephen Duffy, Queen Mary University of London
  • Ragnhild Sørum Falk, Oslo University Hospital
  • Signe Flottorp, Nasjonalt folkehelseinstitutt
  • Marit Solbjør, NTNU
  • Livia Giordano, Centre for Cancer Prevention
  • Nehmat Houssami, University of Sydney
  • Håkan Jonsson, Umeå University
  • Wendy Wu, Umeå University
  • Jennifer Payne, Dalhousie University