Nikkel, kobolt og luftveiskreft

Overgangen til fornybar energi fører med seg bruk av metaller som kan være kreftfremkallende, slik som nikkel og kobolt og kjemiske forbindelser med disse metallene. Den viktigste bruken av slike metaller er i spesialstål til moderne teknologi, men metallene brukes også til oppladbare batterier. Nikkelforbindelser er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker, og kobolt og noen koboltforbindelser er mistenkt for å ha samme effekt. Studien vil belyse spørsmålet om det kan være fare for luftveiskreft knyttet til dagens lavgradige eksponeringer (dvs. lave nivåer eller kortvarig eksponering).
Sist oppdatert:

Bakgrunn

“Det grønne skiftet” med overgang til fornybar energi, bygger i stor utstrekning på bruk av oppladbare batterier og moderne teknologi, der metaller som kobolt og nikkel blir mye brukt. Innånding av metallstøv eller metallforbindelser er kjent eller mistenkt for å kunne forårsake kreft. Produksjon, brenning, eller resirkulering kan frigjøre stoffer som vekker bekymring om mulig helserisiko. Det er derfor viktig med forskning som kan belyse dette spørsmålet.

Kobolt har vært rent fremstilt i Norge siden 1952, og mulige helseeffekter kan ha kommet i skyggen av eksponering for nikkelforbindelser, som har vært produsert i mer enn 100 år. Forhøyet risiko for luftveiskreft ble dokumentert i Norge på 1970-tallet, men antas nå å være under kontroll. Men vi trenger bedre dokumentasjon på at problemet er løst, og vi vil gjerne vite hvor grensen går. Det planlagte prosjektet skal utvide tidligere studier, og retter seg spesielt mot forholdene etter 1980, da nivåene ble sterkt redusert, med senere ytterligere forbedringer.

Det er velkjent – både fra Norge og andre land – at utslipp fra metallproduksjon kan påvirke omgivelsene, selv om dagens kunnskap og miljøbevissthet har gitt store fremskritt her i landet. Noen steder kan utslippene spores i en radius opptil 50–100 km, og flygestøv kan kanskje nå enda lenger. Flere steder i Norge er det gjennomført målinger i jordsmonn og vegetasjon. To områder i Norge, Agder og Finnmark fylker, har gjennom mange tiår hatt en geografisk nærhet til produksjon av nikkel. Ansatte i industrien har historisk vært mest utsatt, men spørsmålet har vært stilt om lave utslipp også kan være uheldig for dem som bor i nedslagsområdet for slik industriell forurensning.

Nikkeleksponering skader ikke arvestoffet (DNA, genene) direkte i noen særlig grad, men kan likevel medvirke til kreftutvikling gjennom det vi kaller epigenetiske mekanismer. Det dreier seg om hvordan DNA leses av og uttrykkes, og slike mekanismer kan endre cellenes egenskaper. Kunnskap på dette feltet er kommet i økende grad gjennom de siste tiårene, og man kan i dag studere endringer ved å analysere prøver fra blod eller spytt. Planen er å invitere til slike analyser blant norske nikkelarbeidere som jobber med dagens lave eksponeringsnivåer.

Forskningsspørsmålene

Studiene sikter mot å beskrive kreftrisiko blant arbeidstakere i metallproduksjon gjennom de siste tiårene, og i tillegg forekomsten av luftveiskreft blant befolkningen i fylker som har, eller som ligger nær inntil slik metallindustri. Arbeidstakere i metallindustrien vil bli invitert til å medvirke ved å gi blod eller spytt som kan undersøkes for det vi kan kalle molekylærbiologiske endringer.

Vi ønsker svar på følgende spørsmål:

  1. Gir dagens lave eksponeringsnivåer for nikkel økt risiko for luftveiskreft? Kan vi se tegn til at kobolt øker risikoen for lungekreft? Hvordan innvirker konsentrasjon og varighet inn på risikoen?
  2. Har beboere i nedslagsområdene for metallindustri økt risiko for luftveiskreft?
  3. Kan det påvises molekylærbiologiske (epigenetiske) endringer i prøver fra metallarbeidere ved dagens lave eksponeringsnivåer?