Langtidseffekter av brystkreftbehandling

I et postdoktorprosjekt skal vi undersøke om den langsiktige livskvaliteteten blant brystkreftoverlevere er bedre hos kvinner som har fått sin brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet enn den er hos kvinner som har fått brystkreft oppdaget på grunn av symptomer.

Publisert 2. januar 2020

Bakgrunn

Screening for brystkreft gjennomføres i Norge ved at alle kvinner i alderen 50 til 69 år inviteres til å delta hvert annet år i det offentlige Mammografiprogrammet. Målsettingen er å oppdage brystkreftsvulster i et tidlig stadium. Da er sjansene større for at kvinnene kan få mer skånsom behandling, og dødeligheten av sykdommen kan reduseres.

Det er godt kjent at brystkreftoverlevere kan oppleve et bredt spekter av komplikasjoner og senskader forbundet med behandling av sykdommen, som kan påvirke deres langsiktige livskvalitet. Dette kan være bivirkninger relatert til hjerte- og lungefunksjon, endrede muligheter for graviditet og barnefødsler, utvikling av lymfødem i arm, nevropati, hudendringer og/eller kronisk smerte og tretthet. Ulike psykososiale konsekvenser, som depresjon og angst, kan også forårsakes av behandling av brystkreft. 

Det finnes i dag lite kunnskap om de direkte sammenhengene mellom brystkreft oppdaget ved screening og langtidseffekter av behandlingen i form ulike senskader og påvirkningen på kvinnenes langsiktige livskvalitet. Ettersom brystkreft oppdaget ved screening gjerne er mindre og i mindre har grad spredd seg til andre deler av kroppen enn brystkreft som oppdages på bakgrunn av symptomer som for eksempel kul i brystet, kan det tenkes at behandlingen ved screeningoppdaget brystkreft kan gjøres mer skånsomt og dermed i mindre grad medføre alvorlige og langvarige senskader for kvinnene sammenlignet med brystkreft oppdaget på grunn av symptomer.

Så langt vi kjenner til, er det ikke gjennomført studier blant brystkreftoverlevere der det undersøkes om kvinnenes langsiktige livskvalitet er forskjellig ut fra om de fått sin brystkreft oppdaget gjennom en screeningundersøkelse eller om de har fått brystkreft oppdaget på grunn av symptomer. 

Hensikt

Hensikten med dette prosjektet er å undersøke de langsiktige effektene av brystkreftdiagnose og etterfølgende behandling for kvinner med screeningoppdaget versus symptomatisk brystkreft.

Vi vil også undersøke effekten av måten brystkreften har blitt oppdaget på, det vil si om brystkreften er screeningoppdaget, oppdaget mellom to screeningundersøkelser (såkalt intervallkreft) eller oppdaget utenfor screeningsprogrammet. Vi vil i tillegg undersøke om svulstens egenskaper (svulstdiameter, histologisk grad og lymfeknute- og reseptorstatus) har noen sammenheng med kvinnenes langsiktige livskvalitet.

Metode

Prosjektet gjennomføres som en retrospektiv studie. Opplysninger fra et tilfeldig utvalg av kvinner (n = 11500) i alderen 50-69 år, både med brystkreft (n=7500) og uten (n=4000), vil bli hentet fra screeningdatabasen på Kreftregisteret. Kvinnene med brystkreft vil enten ha fått sykdommen diagnostisert og behandlet etter oppmøte i Mammografiprogrammet (n=2500 for brystkreft oppdaget ved screening og n=2500 for intervallkreft), eller ha fått den oppdaget på grunn av symptomer, utenfor screeningprogrammets virksomhet (n=2500).

Vi vil benytte spørreskjema for å innhente informasjon om behandling, livskvalitet og eventuelle langsiktige effekter av behandlingen fra 1 til 12 år etter diagnose. Resultatene fra spørreskjemaet og data på svulstegenskaper vil bli sammenlignet mellom gruppene og med kvinner uten brystkreft.

Kvalitetsjusterte leveår vil benyttes til å måle byrden av langsiktige effekter. Kvalitetsjusterte leveår omfatter lengden på livet og måles ofte som personens evne til å utføre dagliglivets aktiviteter uten smerte og psykisk forstyrrelse.

 

Planlagte studier

Studie 1: Langsiktig livskvalitet blant brystkreftoverlevere med screeningoppdaget brystkreft - oversiktsstudie

Studie 2: Langsiktig livskvalitet etter brystkreftbehandling blant kvinner med screeningoppdaget versus symptomatisk brystkreft

Studie 3: Livskvalitet etter brystkreftbehandling blant kvinner som møtte opp for screening versus kvinner som ble invitert men ikke møtte opp.

Studie 4: Deteksjonsmetode versus svulstegenskaper som hovedprediktor av langsiktig livskvalitet blant brystkreftoverlevere

Samarbeidspartnere

Postdoktorprosjektet gjennomføres av Nataliia Moshina (PhD) ved mammografiseksjonen på Kreftregisteret.

Solveig Hofvind, leder for mammografiseksjonen ved Kreftregisteret og professor i radiografi ved OsloMet, er hovedveileder.

Eksterne samarbeidspartnere er:

  • John Cairns, London School of Hygiene and Tropical Medicine (UK)
  • Lars A. Akslen, Universitet i Bergen
  • Astri Syse, Statistisk sentralbyrå
  • Bjørn Naume, Oslo universitetssykehus
  • Breast Cancer Group of the Cancer Society of Norway
  • Christoph Lee, University of Washington
  • Joann Elmore, University of California