Ofte stilte spørsmål

26 000 norske kvinner i alderen 18 til 45 år ble invitert til å delta i studien om livsstil og forebygging av livmorhalskreft. Ditt navn og din adresse ble tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Aldersgruppen 18-45 år ble valgt fordi den er hyppig utsatt for HPV-infeksjoner og forstadier til livmorhalskreft. Tilsvarende studie blir gjennomført i Danmark og Sverige

Vi vil undersøke hvordan ulike livsstilsvaner kan påvirke risikoen for å få livmorhalskreft og andre HPV-relaterte sykdommer. Vi vil også undersøke i hvilken grad introduksjon av HPV-vaksine kan ha påvirket kvinners livsstil og helse. Resultatene vil bli sammenlignet med en tilsvarende studie gjennomført i 2004-2005. Kunnskapen kan brukes til å forebygge livmorhalskreft og andre HPV-relaterte sykdommer mer effektivt og til å forbedre helsetilbudet til kvinner.

Kvinner har forskjellige erfaringer og holdninger til livsstil og helse. Jo flere som deltok i studien, desto sikrere kan vi være på at vi får et riktig bilde av livsstil og helse blant norske kvinner i alderen 18 til 45 år. For at studiens resultater skal gjenspeile virkeligheten i befolkningen var det derfor viktig at flest mulig deltok. Vi vil bruke resultatene til å forske på årsaker til og forebygging av livmorhalskreft og andre HPV-relaterte sykdommer

HPV-infeksjon er oftest ufarlig og uten symptomer, men hos enkelte gir den celleforandring som over flere år kan føre til livmorhalskreft. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Siden HPV-infeksjoner som kan gi kreft eller kjønnsvorter er seksuelt overførbare, trenger vi informasjon om seksualvaner for å få kunnskap om hva som påvirker risikoen for å utvikle HPV-relaterte sykdommer. 

De skandinaviske landene har svært gode helseregistre. Helseregistrene gir god oversikt over forebygging og forekomst av sykdom i befolkningen, og gir i tillegg mulighet til å følge individuelle forløp over tid. Den høye kvaliteten på våre helseregistre er viktig for denne studien. De skandinaviske landene var også relativt tidlig ute med å bruke HPV-vaksine. Det er også visse forskjeller mellom de skandinaviske landene, både i HPV-relatert sykdomsforekomst og i bruk av HPV-vaksine. Samlet gir dette et svært godt grunnlag for forskning på årsaker til og forebygging av HPV-relaterte sykdommer.

Studien utføres av Kreftregisteret i samarbeid med Karolinska Institutet i Sverige og Kræftens Bekæmpelse i Danmark. Vaksineprodusenten MSD/Merck finansierer studien. Undersøkelsen er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Oslo universitetssykehus ved administrerende direktør er databehandlingsansvarlig.

Kreftregisterets forskning skal holde en høy etisk standard. Selv om forskningsresultatene skulle vise seg ikke å være til fordel for legemiddelindustrien skal de offentliggjøres og publiseres. Studien er godkjent av Regional Komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, et organ som vurderer alle etiske aspekter ved forskningsprosjekter før de kan iverksettes.

Alle opplysninger vil bli behandlet strengt konfidensielt og vil utelukkende bli brukt i statistiske tabeller hvor det vil være umulig å identifisere deltakere. I våre datafiler vil svar fra deltakere kun knyttes til et anonymisert studienummer, og all gjenkjennbar informasjon om deltakere (navn, adresse etc.) vil være slettet. De aller fleste som arbeider med dataene vil kun ha tilgang til anonymiserte data, og alle som arbeider med studien har dessuten taushetsplikt. Kun noen få autoriserte, taushetspliktige databehandlere ved Kreftregisteret har adgang til koden som kan knytte deltakernes studienummer til personopplysninger.

Å svare på spørreskjemaet medfører ikke noe mer arbeid for deg. Resultatene fra studien vil bli brukt til forskning som skal publiseres i vitenskapelige artikler og rapporter.

Ja, du kan når som helst og uten å oppgi grunn trekke deg fra studien uten at dette vil få konsekvenser for deg. Om du velger å delta, kan du senere trekke deg ved å henvende deg skriftlig til oss. Informasjon om deg vil da bli slettet (dette gjelder ikke dersom resultater allerede inngår i analyser eller er publisert). Du har full innsynsrett i hvilke opplysninger som registreres om deg i studien og du har rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene vi har registrert.