Eksponeringsvurdering og forebygging av død, sykdom og skader blant offshorearbeidere

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel har gjennom de siste tiårene vist sin dyktighet i karakterisering og styring av risiko, unngåelse av storulykker med mulige tap av liv, miljøskader og store samfunnsøkonomiske kostnader. Men sammenhengen mellom yrkeseksponering og påfølgende kronisk sykdom og tidlig død har imidlertid ikke vært mulig å vurdere de to siste tiårene på grunn av mangel på omfattende personallister med arbeidshistorikk og eksponeringsdata etter år 2000. Prosjektet er forankret ved Universitetet i Oslo (UiO), og Kreftregisteret er samarbeidspartner.

Sist oppdatert: 09.04.2024

Bakgrunn

Kreftregisteret har sammen med Universitet i Oslo (UiO) gjennomført og gjennomfører en rekke studier som ser på kreftforekomst blant norsk offshorearbeidere som hadde jobbet mellom 1965 og 1998 ved bruk av Kreftregisterets NOPW-kohort fra 1998. NOPW-kohorten ble koblet til jobb-eksponeringsmatriser, utviklet av yrkeshygienikere ved Universitetet i Bergen (UiB) for å vurdere hvilken eksponering offshorearbeiderne hadde blitt utsatt for. Men det mangler oppdatert yrkeshistorikk og eksponeringsestimater etter 1998.

For å få oppdaterte data på yrkeshistorikk etter 1998, jobber Kreftregisteret nå med etablering av en kohort over offshoreansatte som jobber eller har jobbet offshore siden 2000-tallet. Denne kohorten er basert på helikoptertransport til og fra plattformene og kalles derfor Heliport-kohorten. Du kan lese mer om datainnsamlingen og Heliport-kohorten her. NOPW-kohorten vil kobles sammen med den nye Heliport-kohorten, for å gi en total oversikt over hvem som har jobbet offshore fra 1965 og frem til i dag.

For å få oppdaterte eksponeringsestimater vil UiB oppdatere jobb-eksponeringsmatrisene med målinger gjort 2000-2020 for benzen og oljetåke og oljedamp.

Den kombinerte kohorten vil kobles til en rekke helseregistre for å kunne si noe om sykdom, skader og dødelighet blant offshorearbeidere.

Formål

Det overordnede målet med det pågående prosjektet er å møte ovennevnte kunnskapsbehov ved å etablere en historisk oversikt over norske offshorearbeidere, som kan gi oppdatert og pålitelig informasjon om eksponeringsrelatert sykdomsrisiko i petroleumsvirksomheten, fra pionertiden og frem til i dag. Målet med dette prosjektet kan deles inn i tre hovedmål:

1) Bruke nylig innsamlede måledata om benzen og oljetåke/damp i petroleumsvirksomheten til å utvikle oppdaterte JEM-er for perioden 2000–2020. UiB og STAMI fokusere på denne arbeidspakke.

2) Gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse i Heliport-kohorten, harmonisering av NOPW-kohorten og Heliport-kohorten, og kobling av NOPW-kohorten og Heliport-kohorten til helseregistre. Kreftregisteret fokusere på denne arbeidspakke.

3) Studier av dødelighet, sykelighet og skade etter yrkeseksponering og livsstilsfaktorer. UiO fokusere på denne arbeidspakke. Spesifikke spørsmål som skal besvares er:

Er dødeligheten, totalt sett og etter dødsårsak, blant offshore petroleumsarbeidere høyere enn den generelle befolkningen?

Kan kardiovaskulære, respiratoriske og nevrologiske sykdommer (forekomst og dødelighet) forklares med høy eksponering for benzen og oljedamp/tåke? Fysisk inaktivitet? Skiftarbeid? Bruk av reseptbelagte legemidler?

Kan psykisk sykdom og traumatiske skader (forekomst og dødelighet) forklares med skiftarbeid? Med bruk av reseptbelagte legemidler? Med søvnmangel? Med komorbiditet?

Er det overskytende forskrevet legemiddelbruk blant offshore petroleumsarbeidere sammenlignet med befolkningen generelt?

Kan bruk av reseptbelagte legemidler blant offshore petroleumsarbeidere forklares med skiftarbeid? Med søvnmangel? Med komorbiditet?

Referansegruppe

Prosjektet har en aktiv referansegruppe som til enhver tid består av representanter fra både arbeidstaker, arbeidsgiver og tilsynsmyndigheter. Referansegruppen består av representanter fra LO, SAFE, Norsk Industri, Petroleumstilsynet, Norges Rederiforbund og Equinor.