Intervallkreft ved bruk av tomosyntese

– En internasjonal samlestudie som vil undersøke om tomosyntese er en bedre screeningteknikk for brystkreft enn standard digital mammografi.
Sist oppdatert: 21.12.2020

Bakgrunn

Stadig flere studier viser at digital brysttomosyntese øker andelen brystkrefttilfeller som oppdages, og reduserer andel kvinner som må tilbake for tilleggsundersøkelser, sammenlignet med standard digital mammografi i populasjonsbaserte screeningprogram for brystkreft som Mammografiprogrammet.

Det er imidlertid ukjent om den økte raten av screeningoppdaget brystkreft fører til redusert rate av intervallkreft, det vil si brystkreft oppdaget mellom to planlagte screeningundersøkelser, eller om teknikken i større grad påviser krefttilfeller som ikke ville gitt symptomer og dermed ikke hadde blitt oppdaget uten deltakelse i screening, såkalt overdiagnostisering.

Hensikt

En prosjektgruppe ved Universitetet i Sydney i Australia ønsker å undersøke dette ved å samle data fra eksisterende studier fra populasjonsbaserte screeningprogrammer for brystkreft i Norge, Sverige og Italia.

Formålet til studien er å benytte individuelle data for å undersøke intervallkreftraten blant kvinner screenet med digital brysttomosyntese versus standard digital mammografi. Studien vil også sammenligne raten av screeningoppdaget brystkreft og etterundersøkelser med de to screeningteknikkene.

Gjennomføring

Mammografiprogrammet bidrar med screeningopplysninger som er lagret i Kreftregisterets databaser, i henhold til kreftregisterforskriften.

Screeningopplysninger, inklusive eventuell brystkreftdiagnose, er knyttet til den enkelte kvinnes deltakelse i programmet.

Studiepopulasjonen er kvinner i alderen 50-69 som ble screenet i forbindelse med oppmøte i Mammografiprogrammet i Oslo, Vestfold og Vestre Viken i perioden 2014-2015, og i Bergen i perioden 2016-2019. Dette utgjør til sammen om lag 140 000 kvinner. Prosjektet benytter kun data fra kvinner som ikke har reservert seg mot at opplysninger fra hennes screeningundersøkelse lagres i Kreftregisteret.

Dette er en registerbasert studie, der kvinnene ikke vil bli kontaktet angående prosjektet. Det vil være umulig å gjenkjenne enkeltpersoner i resultater som publiseres.

Universitetet i Sydney (Australia) er forskningsansvarlig institusjon, og ansvarlig for å sjekke, administrere og analysere den kollektive databasen. De er også ansvarlige for å få nødvendige godkjenninger i Australia for å gjennomføre prosjektet.

Kreftregisteret er samarbeidspartner i prosjektet, og er ansvarlig for nødvendige etiske godkjenninger i Norge, samt å trekke ut, pseudonymisere og overføre data til prosjektet.

Lund Universitetet (Sverige) og Arzienda Provincale Servizi Sanitari (Italia) er også samarbeidspartnere med ansvar for å overføre data fra studier utført i deres land til prosjektet.

Status

Universitetet i Sydney mottok datasettet fra Oslo, Vestfold og Vestre Viken i april 2020. Dataene fra Bergen ble oversendt i oktober 2020.

Prosjektgruppen i Australia har sammenstilt data fra Mammografiprogrammet med screeningdata fra Sverige og Italia til en kollektiv database. De jobber for tiden med å analysere dataene, og tar sikte på å publisere de første resultatene fra studien i begynnelsen av 2021.