Intervallkreft ved bruk av tomosyntese

– En internasjonal samlestudie som vil undersøke om tomosyntese er en bedre screeningteknikk for brystkreft enn standard digital mammografi.

Publisert 17.12.19

Bakgrunn

Stadig flere studier viser at digital brysttomosyntese (DBT) øker deteksjonsraten og reduser etterundersøkelsesraten sammenlignet med standard digital mammografi (DM) i populasjonsbaserte screeningprogram for brystkreft.

Det er imidlertid ukjent om den økte raten av screeningoppdaget brystkreft fører til redusert rate av intervallkreft, eller om teknikken i større grad påviser krefttilfeller som ikke ville gitt symptomer og dermed ikke hadde blitt oppdaget uten deltakelse i screening, såkalt over-diagnostisering.

Hensikt

En prosjektgruppe ved Universitetet i Sydney i Australia ønsker å undersøke dette ved å samle data fra eksisterende studier fra populasjonsbaserte screeningprogrammer for brystkreft i Norge, Sverige og Italia.

Formålet til studien er å benytte individuelle data for å undersøke intervallkreftraten blant kvinner screenet med DBT versus DM. Studien vil også sammenligne raten av screeningoppdaget brystkreft og etterundersøkelser i de to screeningteknikkene.

Datagrunnlag

Mammografiprogrammet vil bidra med screeningopplysninger som er lagret i Kreftregisterets databaser, i henhold til kreftregisterforskriften.

Screeningopplysninger, inklusive eventuell brystkreftdiagnose, er knyttet til den enkelte kvinnes deltakelse i programmet.

Kreftregisteret vil i første omgang bidra med data fra kvinner i alderen 50-69 som ble screenet i forbindelse med oppmøte i Mammografiprogrammet i Oslo, Vestfold og Vestre Viken i perioden 2014-2015, OVVV-studien. Dette utgjør til sammen om lag 100 000 kvinner. Prosjektet vil kun benytte data fra kvinner som ikke har reservert seg mot at opplysninger fra hennes screeningundersøkelse lagres i Kreftregisteret.

Senere vil vi også bidra med data fra om lag 40 000 kvinner i alderen 50-69 som ble screenet i forbindelse med oppmøte i Mammografiprogrammet i Bergen i perioden 2016-2019, og som samtykket til å delta i To-Be-studien.

Kvinnene vil ikke bli kontaktet angående prosjektet, og det vil være umulig å gjenkjenne enkeltpersoner i resultater som publiseres.

Organisering

Universitetet i Sydney (Australia) er forskningsansvarlig institusjon, og ansvarlig for å sjekke, administrere og analysere den kollektive databasen. De er også ansvarlige for å få nødvendige godkjenninger i Australia for å gjennomføre prosjektet.

Kreftregisteret er samarbeidspartner i prosjektet, og er ansvarlig for nødvendige etiske godkjenninger i Norge, samt å trekke ut, pseudonymisere og overføre data til prosjektet.

Lund Universitetet (Sverige) og Arzienda Provincale Servizi Sanitari (Italia) er også samarbeidspartnere med ansvar for å overføre data fra studier utført i deres land til prosjektet.