Kreftrisiko blant brannmenn

Bakgrunn & hensikt

The International Agency for Research on Cancer (IARC) gjorde i 2022 en vurdering av kreftrisiko blant brannkonstabler. Dette yrket er nå klassifisert som kreftfremkallende. Det vil si at eksponeringen brannkonstabler blir utsatt for i jobben kan medvirke til utvikling av kreft. Konklusjonen er basert på funnene som er gjort for brythinnekreft (mesoteliom) og blærekreft. IARCs arbeidsgruppe bestod av 25 internasjonale eksperter som evaluerte den vitenskapelige litteraturen på kreftrisiko blant brannmenn. Tidligere prosjektleder Kristina Kjærheim var en av ekspertene som bidro i denne arbeidsgruppen, og artikler fra vårt prosjekt var inkludert i materialet som ble evaluert.

Vi mangler imidlertid fortsatt kunnskap om hva en slik overhyppighet kan skyldes, og hvordan den best kan forebygges. 

Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt arbeider med et prosjekt for å undersøke dette spørsmålet blant norske brannmenn. Prosjektet har to hovedmålsettinger:

Datagrunnlag

Den norske brannvesenkohorten

Gjennom prosjektet har vi etablert Den norske brannvesenkohorten, med brannmenn og andre ansatte ved utvalgte norske brannetater, med ykreshistorikk fra 1950 og fremover. Totalt har vi inkludert omtrent 4500 ansatte fra femten av de største norske byene/brannetatene.

For hver person i kohorten har vi navn og fødselsdato, alle stillinger/yrkestitler for personer som har arbeidet ved brannetaten, inkludert start- og sluttdato for alle ansettelsesperioder. Disse persondataene er koblet mot registreringer fra Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret. Dette gjør at vi har oversikt over alle i kohorten som har fått en kreftdiagnose, inkl. diagnosedato og type kreft, og alle som er døde, inkl. dødsdato og dødsårsak. På denne måten kan vi undersøke både forekomst og dødelighet av kreft blant brannmennene og sammenligne dette med ratene i den generelle befolkningen.

Fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vi fått oversikt over antall og type utrykninger i kommunene hvor brannetatene holder til. Ved å se dette i sammenheng med kreftforekomst kan vi undersøke om det er en sammenheng mellom antallet branner en brannmann har vært utsatt for og kreftrisiko.

Fra hver av de deltagende brannetatene har vi samlet informasjon om en lang rekke arbeidsmiljøforhold fra 1950 og fremover. Ved å legge dette til i analysene kan vi undersøke sammenhengen mellom bruk av åndedrettsvern eller andre beskyttende tiltak og kreftrisiko. Informasjon om antall biler, type drivstoff og stasjonsarkitektur gjør at vi kan studere sammenhengen mellom eksponering for diesel eksos og kreftrisiko.

Vi har årlige møter med den faglige referansegruppen for innspill og diskusjon rundt prosjektet. Les mer om referansegruppemøtet her.

Arbeidet skjer i tråd med gjeldende norske og internasjonale personvernregler og etter tillatelse fra Regional etisk komité for medisinsk forskning. Les mer om personvern ved Kreftregisteret. 

Vi søker flere brannetater til deltakelsen i Den norske brannvesenkohorten!

Vi jobber nå med å utvide Den norkse brannvesenkohorten. Med en større kohort, vil fremtidig forskning ha bedre utgangspunkt og statistisk styrke, både for undersøkelser av risiko for kreft og på sikt også andre kroniske sykdommer. Ny forskning og økt kunnskap er en forutsetning for bedre forebygging av yrkesrelatert kreft og sykdom hos brannfolk.

Derfor ønsker vi å involvere flere brannvesen til å bidra med nåværende og tidligere ansatte til oppfølging i denne internasjonalt anerkjente kohorten.

Om du er interessert, gjerne ta kontakt med prosjektleder Jo Stenehjem, eller assisterende prosjektleder Niki Marjerrison.

Status

Prosjektet omfatter flere delstudier med ulike spesifikke mål, som alt i alt bidrar til en bedre forståelse av sammenhengen mellom brannslukking og kreft.

Dette har resultert i en artikkel med en beskrivelse av utviklingen av arbeidsmiljøforhold som har mulig betydning for eksponeringen av kreftfremkallende påvirkninger fra 1950 til 2015. En annen artikkel analyserte risiko for kreftsykdommer som har en kjent sammenheng med eksponeringer som man er kjent med forekommer ved slukking av brann. sammenheng mellom kreftrisiko og eksponeringene som brannmenn utsettes for.

Tidligere forskning på feltet har vist relativt inkonsistente funn. Derfor har vi også gjennomført en undersøkelse av om dette delvis kan forklares av at man i enkelte publikasjoner har studert risiko for å få en kreftdiagnose, mens i andre har analysert risiko for å dø av kreft.

Vi har analysert sammenhengen mellom risiko for kreft i urinveiene og indikatorer av yrkeseksponeringer. Fokuset var her særlig på eksponering for PAH (polysykliske hydrokarboner), som har en kjent sammenheng med blærekreft.
Vi har også en pågående delstudie på prostatakreft blant brannmenn. Bakgrunnen for dette er at risiko for prostatakreft jevnt over har vært forhøyet i studier av brannmenn, men det er imidlertid uklart om dette er knyttet til yrkeseksponeringer, og eventuelt hvilke eksponeringer. Det er også mulig at noe av den økte risikoen for prostatakreft blant brannmenn kan tilskrives hyppigere helsekontroller og prostataspesifikt antigen (PSA) testing. For å belyse i hvilken grad en slik diagnostikkeffekt kan ha betydning, har vi i et delprosjekt analysert karakteristika ved prostatakreft hos brannmenn sammenliknet med politimenn, piloter, yrkesmilitære og resten av befolkningen. Alder ved diagnose, stadium ved diagnose og dødelighet er blant de variablene som inngikk.

Nå fortsetter vi arbeidet med å analysere sammenhengen mellom risiko for prostatakreft og indikatorene av yrkeseksponeringer, som var brukt i analyse for urinveiskreft.

Publikasjoner

Ferdigstilte publikasjoner:

1. Work Conditions and Practices in Norwegian Fire Departments From 1950 Until Today: A Survey on Factors Potentially Influencing Carcinogen Exposure. Jakobsen J, Babigumira R, Danielsen M, Grimsrud TK, Olsen R, Rosting C, Veierød MB, Kjærheim K.Saf Health Work. 2020 Dec;11(4):509-516. Doi: 10.1016/j.shaw.2020.07.004. PMID: 33329918
2. Early detection of prostate cancer in firefighters: a register-based study of prognostic factors and survival. Jakobsen J, Veierød MB, Grimsrud TK, Fosså SD, Hammarström B, Kjærheim K. Occup Environ Med. 2022 Mar;79(3):200-206. doi: 10.1136/oemed-2021-107622. PMID: 34510005
3. Cancer incidence in sites potentially related to occupational exposures: 58 years of follow-up of firefighters in the Norwegian Fire Departments Cohort. Marjerrison N, Jakobsen J, Grimsrud TK, Hansen J, Martinsen JI, Nordby KC, Veierød MB, Kjærheim K. Scand J Work Environ Health. 2022 Apr 1;48(3):210-219. doi: 10.5271/sjweh.4009. PMID: 35015085.
4. Comparison of cancer incidence and mortality in the Norwegian Fire Departments Cohort, 1960-2018. Marjerrison N, Jakobsen J, Demers PA, Grimsrud TK, Hansen J, Martinsen JI, Nordby KC, Veierød MB, Kjærheim K. Occup Environ Med. 2022 May 19;79(11):736-743. doi: 10.1136/oemed-2022-108331. PMID: 35589382
5. Occupational exposures of firefighting and urinary tract cancer risk among men in the Norwegian Fire Departments Cohort. Marjerrison N, Grimsrud TK, Hansen J, Martinsen JI, Nordby KC, Olsen R, Veierød MB, Kjærheim K. Occup Environ Med. 2023 Nov 23;80(12):659-666. doi: 10.1136/oemed-2023-109003. PMID: 37863650

Publikasjoner under arbeid:

1. Occupational exposures of firefighting and prostate cancer risk among men in the Norwegian Fire Departments Cohort. (….) Status: under arbeid, mars 2024.