Behandling av muskelinfiltrerende blærekreft

Denne studien er en del av det pågående prosjektet "Sykdomsforløp hos blærekreftpasienter". I det her prosjektet fokuserer vi på pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft. Vi vet i dag lite om hvordan forskjellige behandlinger av blærekreft påvirker overlevelsen.

Sist oppdatert: 16.10.2019

Bakgrunn

Blærekreft er den fjerde vanligste krefttypen hos menn med en 5-års overlevelse på under 40% for pasienter diagnostisert med muskelinfiltrerende blærekreft (MIBK). Kurative behandlingsalternativer har som mål å helbrede pasienten og omfatter i dette tilfelle fjerning av hele blæren (radikal cystektomi), eventuelt supplert med kjemoterapi, og blærebevarende trimodalitetsbehandling. 


Trimodalitetsbehandling omfatter fullstendig fjerning av blæresvulsten (TURB), stråling og kjemoterapi. Dersom sykdommen viser seg å være inkurabel vil egnede pasienter kunne behandles medisinsk med kjemoterapi eller immunmodulerende medikamenter (sjekkpunkthemmere) for å stagnere sykdommens forløp. Strålebehandling og kirurgi(TURB) kan brukes for å lindre plagsomme symptomer fra blæren. Strålebehandling kan også brukes mot symptomgivende spredningssvulster.

Det er en mangel på studier som beskriver omfanget og type av kurativ og lindrende behandling som MIBK pasienter får i Norge (både nasjonalt og regionalt) og dens betydning for deressykdomsoverlevelse. Det er også foreløpig ukjent om det spiller noe rolle om en blærekreftpasient blir diagnostisert med MIBK ved første diagnose (primær MIBK) eller om sykdommen har utviklet seg fra en ikke muskelinfiltrerende blærekreft (påfølgende MIBK) med hensyn til behandlingsvalgene og overlevelse.

Prosjektformål

I denne register-baserte studien inngår alle blærekreftpasienter med en MIBK diagnose mellom 2008 og 2016. Målet vårt med denne studien er å belyse hvilke og omfanget av behandlingene MIBK-pasienter, diagnostisert i løpet av det siste tiår i Norge, får og tilknyttet prognose. Videre skal vi undersøke om det er noe forskjell mellom primær og påfølgende MIBK med hensyn til behandlingsvalg og prognose. Resultatene vil ha stor betydning for klinikere som behandler MIBK-pasienter, fremtidige behandlingsstrategier og oppfølging av MIBK-pasienter i Norge.