Hvorfor utvikler noen forstadier seg til livmorhalskreft?

Publisert: 28.08.2017, sist oppdatert: 13.06.2019

Behandling av forstadier

Mer enn 3000 kvinner i Norge får hvert år forstadier til livmorhalskreft som krever medisinsk behandling. Ved å oppdage og behandle forstadiene på et tidlig tidspunkt unngår man at det kan utvikle seg til livmorhalskreft og mulig død. Behandlingen ved forstadier til livmorhalskreft er som regel et kirurgisk inngrep kalt konisering, der man fjerner den nederste delen av livmorhalsen. Dette kan føre til bivirkninger ved senere svangerskap. 

Ett uløst spørsmål når det gjelder forstadier til livmorhalskreft er hvorfor noen forstadier forsvinner av seg selv, mens andre utvikler seg til kreft.

Datagrunnlaget

Alle tilfeller av celleforandringer i livmorhalsen skal registreres i Kreftregisteret, men for å kunne analysere problemstillingen i dette prosjektetet er det viktig at også korrekt behandlingsinformasjon registreres. Da prosjektet begynte møtte vi utfordringer med mangler i datagrunnlaget. Prosjektet har derfor fokusert på å kvalitetssikre datagrunnlaget i stedet for å undersøke den opprinnelige problemstillingen.

Etter å ha gjennomgått tre ulike databaser på Kreftregisteret fant vi totalt 51.406 kvinner diagnostisert med høygradige forstadier mellom 1998 og 2013 hvorav 8% (3983 kvinner) ikke var registrert med behandling i samme tidsperiode. For å sjekke om kvinnene hadde gjennomgått behandling uannsett innhentet vi informasjon om sykehusopphold fra Norsk Pasientregister og gjennomgikk den medisinske historikken til et utvalg av kvinnene. 

Flere grunner til manglende behandling

For en stor andel av kvinnene var det ikke registrert behandling fordi celleforandringene var under aktiv overvåking. Det vil si at de enten ikke fikk behandling i det hele tatt eller at de fikk behandling etter at det var gått mer enn ett år fra diagnosetidspunktet. Aktiv overvåkning var særlig brukt blant kvinner under 40 år og blant de med mindre alvorlige celleforandringer (CIN 2). Andre grunner til at det ikke var registrert behandling kunne være at diagnosen var usikker eller at de i stedet hadde fått behandling for livmorhalskreft eller annen gynekologisk kreft.

Liten andel behandlinger ble aldri rapportert til Kreftregisteret

Feil i kodingen ved Kreftregisteret var den største årsaken til at behandlingen ikke var registrert, men for en liten gruppe ble behandlingen aldri rapportert inn til Kreftregisteret. Manglende eller uriktig registrering av behandling var særlig assosiert med offentlige laboratorier og pasienter i alderen 40-54 år.

I tillegg var det relativt flere manglende registreringer i de siste studieårene. Dette skyldes dog sannsynligvis en forsinkelse i registreringen slik at de siste registreringene ikke var kommet med da studien ble gjennomført.  

Pålitelig datakilde

Samlet viste studien at 97% av behandlingene for høygradige forstadier til livmorhalskreft blir riktig registrert i Kreftregisteret. Dermed vil Kreftregisterets data på tilfeller og behandlinger av premaligne lesjoner være en verdifull og pålitelig brukskilde.

Det er likevel ønskelig at aktiv overvåkning inkluderes som et behandlingsalternativ i registerdata. Dette tiltaket vil gjøre Kreftregisterets data ennå bedre til bruk i forskning og statistikk. 

Publikasjoner

Leinonen MK, Hansen SA, Skare GB, Skaaret IB, SIlva M, Johannesen TB, Nygård M. Low proportion of unreported cervical treatments in the Cancer Registry of Norway between 1998 and 2013. Acta Oncologica. 2018, Aug 31:1-8.

Prosjektdeltakere

Kreftregisteret

Espen Enerly, Giske Ursin, Suzanne Campbell, Mari Nygård, Maarit Leinonen og Madleen Orumaa, Gry Baadstrand Skare, Inger Berit Skaaret, Monica Silva og Tom Børge Johannesen

Tidligere ansatte ved Kreftregisteret: Paul Anthony Fronteri og Svenn Alexander Hansen

Eksterne

Albert Einstein College of Medicine: Philip Castle

Prosjektet er finansiert av Kreftregisteret.