Hvor sannsynlig er det at godartede funn og forstadier vil utvikle seg til brystkreft?

Målet med prosjektet er å undersøke om det finnes grunnlag for å tilby et tilpasset screeningopplegg basert på eventuelle tidligere funn hos den enkelte kvinne.

Status: Avsluttet

Postdoktorprosjektet tok utgangspunkt i ulike typer data for å bedre forstå risikoen for å utvikle brystkreft blant kvinner som har opplevd en falsk positiv screeningundersøkelse eller har gjennomgått behandling som følge av en screeningdetektert premalign lesjon i brystet.

Hovedfunn: Det ble undersøkt om en rekke negative (normale) screeningresultater kan brukes til å predikere brystkreftrisiko for en kvinne som har deltatt i Mammografiprogrammet. Resultatene viste at antall negative screeningundersøkelser ikke var assosiert med brystkreftrisiko blant kvinner som deltok i Mammografiprogrammet. Analysene støtter anbefalingen til alle kvinner i screeningalder om å møte til hver invitasjon uavhengig av hvor mange ganger de er screenet negativt tidligere.

Analyser av screeningdata for rundt 800 000 kvinner med inntil 21 års oppfølgingstid, viste økt risiko for å senere få påvist brystkreft etter en falsk positiv screeningundersøkelse eller deteksjon av en premalign lesjon. Den estimerte risikoen økte med antatt malignitetspotensial, fra godartede funn til forstadiet DCIS. Det ble ikke funnet forskjell på hvordan tumorkarakteristikk av etterfølgende brystkrefttilfeller var statistisk fordelt innad i gruppene, med unntak av lavere andel positiv lymfeknutestatus blant tilfellene av infiltrerende brystkreft etter in situ carcinoma. Forfatterne konkluderte med at kvinner med benigne lesjoner eller hyperplasi med atypi kan ha nytte av å screenes hyppigere enn hvert annet år. Et slikt tilpasset opplegg må eventuelt utredes i forhold til kostnader.

Analyser av kvinners selvrapporterte opplysninger om livsstil via spørreskjemaet brukt i Mammografiprogrammet 2006-2015, viste økt risiko for å utvikle brystkreft blant kvinner som tok hormonpreparater og opplevde et godartet eller negativt funn på biopsi. Utover dette kunne studien hverken bekrefte eller avkrefte om modifiserbare risikofaktorer for brystkreft, inkludert alkoholinntak, røykevaner og lite fysisk aktivitet, var assosiert med økt brystkreftrisiko blant kvinner som har opplevd en falsk positiv screeningundersøkelse eller deteksjon av en premalign lesjon.

Gjennom en nasjonal regranskingsstudie der screeningmammogrammer som viste DCIS ble undersøkt på nytt, har forskergruppen sammenlignet standardiserte beskrivelser av kalk for kvinner som senere utviklet og ikke utviklet infiltrerende brystkreft. Hovedfunnet var at funn av «fin lineær forgreinet kalk» var assosiert med økt risiko for å senere utvikle infiltrerende brystkreft. Det er fra tidligere kjent at svulster med denne kalktypen er assosiert med dårligere prognose enn annen type kalk.

Bakgrunn

Alle norske kvinner mellom 50 og 69 år inviteres annethvert år til screeningundersøkelse gjennom Mammografiprogrammet. Det tas røntgenundersøkelse av kvinnens bryster, og bildene kalles mammogrammer.

Hos de fleste kvinnene er det ingen funn på mammogrammene, og vi sier at disse kvinnene er negativt screenet. Faktisk har kun 3% et usikkert eller mistenkelig funn på screeningbildene, og kalles tilbake til etterundersøkelse. Blant de som kalles tilbake, blir tre av fem vurdert negative (friske) etter utvidede bildeundersøkelser, og trenger ikke ta flere prøver. To av fem av de tilbakekalte kvinnene får i tillegg tatt en nåleprøve av en eller flere utvalgte deler av brystvevet sitt.

Slik velges det ut en liten gruppe kvinner som det tas nåleprøve av. Omtrent halvparten av nåleprøvene gir et malignt resultat, det vil si at kvinnen har brystkreft eller forstadier som må behandles. Den andre halvparten viser et bredt spekter av godartede resultater, fra normale celler via atypiske celleforandringer til såkalte in situ-lesjoner. In situ-lesjoner vil si celler som har begynt en mulig utvikling mot brystkreft men hvor forandringene bare er lokalisert inne i melkegangene eller melkekjertlene.

Hensikt

Postdoktorprosjektet er en del av et større prosjekt der forskere med ulik fagbakgrunn samarbeider om å få mer kunnskap om hvilke godartede funn og forstadier til brystkreft som utvikler seg til infiltrerende brystkreft. Prosjektet vil kunne gi viktige bidrag i evalueringen av hva som er beste måte å følge opp kvinner med ulike mammografifunn, samtidig som vi samler kunnskap om hvordan normale celler utvikler seg til brystkreft. Prosjektet kan settes i sammenheng med arbeidet for å øke kunnskapen om overdiagnostikk og overbehandling av brystkreft.

Alle kvinnene som har gjennomgått etterundersøkelser i Mammografiprogrammet har til felles at det var noe på mammografibildene som ledet røntgenlegene til å undersøke videre. Vi vet fra tidligere studier at på lang sikt har denne gruppen kvinner økt risiko for å utvikle brystkreft. I dette prosjektet har vi først laget mer systematiske og nøyaktige estimater av risikoen for ulike typer godartede funn og forstadier til brystkreft. Videre vil vi undersøke hvilke epidemiologiske risikofaktorer som påvirker risikoen for å utvikle brystkreft blant kvinner som tidligere har fått oppdaget ulike typer lesjoner.

Vi, og mange andre forskere rundt i verden, er også spesielt interessert i de forstadiene til brystkreft der celler har begynt å utvikle seg mot brystkreft inne i melkegangene, såkalt Ductalt Carcinoma in Situ (DCIS). I dag får alle kvinner med denne diagnosen kirurgisk behandling, og ofte også strålebehandling, på grunn av den kraftig økte risikoen for å utvikle infiltrerende brystkreft hvis forandringene får stå ubehandlet. Forskere i USA, Storbritannia, Belgia og Nederland er i gang med banebrytende studier der de skal utsette behandling for kvinner med denne diagnosen så lenge som mulig for å undersøke om det er noen av kvinnene som ikke trenger behandling - for eksempel i de tilfellene der celleforandringene i liten grad ligner forandringene som ses ved infiltrerende brystkreft. I vårt prosjekt skal vi gjennomføre en regranskningsstudie der røntgenleger skal evaluere utvalgte karakteristikker av mammogrammer som viser funn av DCIS. Målet er å undersøke om vi kan identifisere ytterligere kjennetegn på bildene som kan skille mellom tilfeller med lavere eller høyere risiko for å utvikle infiltrerende brystkreft.

Planlagte studier og status

Studie 1: Estimere risiko for at en kvinne med tidligere oppdaget godartet funn eller forstadie til brystkreft senere utvikler infiltrerende brystkreft, for ulike typer lesjoner og sammenlignet med negativt screenede kvinner.

Publisert, i to artikler: 

Number of prior negative screening outcomes does not influence future risk of breast cancer. Lilleborge M. et al, Eur J Epidemiol. 2020 Jun;35(6):549-556.

Risk of breast cancer by prior screening results among women participating in BreastScreen Norway. Lilleborge M. et al, Cancer. 2019 Oct 1.

Studie 2: Undersøke om utvalgte livsstilsfaktorer påvirker risikoen for å utvikle brystkreft blant kvinner med tidligere oppdaget godartet funn eller forstadium til brystkreft. Publisert: Can breast cancer be stopped? Modifiable risk factors of breast cancer among women with a prior benign or premalignant lesion. Lilleborge M. et al, Int J Cancer 2021, May 14

Studie 3: Regranskningsstudie for å undersøke om det finnes tegn på mammogrammer med DCIS som predikerer økt risiko for progresjon til infiltrerende brystkreft. Publisert: Patterns of aggressiveness: risk of progression to invasive breast cancer by mammographic features of calcifications in screen-detected ductal carcinoma in situ. Lilleborge M. et al, Acta Radiolol 2021, Apr 22

Samarbeidspartnere

Postdoktorprosjektet gjennomføres av Marie Lilleborge (PhD) ved mammografiseksjonen på Kreftregisteret.

Solveig Hofvind, leder for mammografiseksjonen ved Kreftregisteret og professor i radiografi ved OsloMet, er hovedveileder. Giske Ursin, leder for Kreftregisteret, er biveileder.

Eksterne samarbeidspartnere:

• Ragnhild Sørum Falk, Oslo Universitetssykehus
• Therese Sørlie, Oslo Universitetssykehus
• Hege Russnes, Oslo Universitetssykehus
• Torill Sauer, Akershus Universitetssykehus
• Marit Muri Holmen, Oslo Universitetssykehus
• Tone Bøe Aaman Vamre, Oslo Universitetssykehus
• Elisabete Weiderpass, International Agency for Research on Cancer (IARC)
• Ellen Schlichting, Oslo Universitetssykehus
• Vessela Kristensen, Oslo Universitetssykehus
• Anne-Lise Børresen-Dale, Oslo Universitetssykehus
• Gry Geitvik, Oslo Universitetssykehus
• Åslaug Helland, Oslo Universitetssykehus
• Vilde Drageset Haakensen, Oslo Universitetssykehus