Over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet
Status: Avsluttet
I prosjektet ble overdiagnostikk definert som diagnostisering av saktevoksende brystkreft som sannsynligvis ikke ville gitt symptomer i kvinnens levetid, mens «underdiagnostikk» ble definert som en forsinket diagnose, der tidligere diagnostikk kunne gitt bedre prognose – noe som kan skje dersom en kvinne har brystkreft, men de mammografiske funnene ikke blir vurderte som mistenkelige nok til at kvinnen undersøkes nærmere.
Hovedfunn: Den første studien viste at radiologer og patologer har en tendens til å runde av til nærmeste hele eller halve centimeter når de skal måle svulstdiameter, og at dette kan øke sannsynligheten for at en kreftsvulst blir definert i et lavere stadium enn den i realiteten har.
Den andre studien viste at kvinner som hadde fått sin brystkreft «oversett» på en foregående screeningundersøkelse, for så å få påvist brystkreft ved sitt neste oppmøte i Mammografiprogrammet, likevel kan antas å ha fått diagnosen sin til rett tid, vurdert ut fra svulstkarakteristikk og overlevelsesprofil.
Funnene i den tredje studien tydet på at kvinner har mindre kunnskap om overdiagnostikk enn andre temaer knyttet til mammografiscreening. Studien belyste utfordringer ved formidling av informasjon om overdiagnostikk og screening.
Bakgrunn
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, med rundt 3500 tilfeller årlig. Mammografiscreening brukes til å oppdage brystkreft i et tidlig stadium av sykdommen. I Norge blir kvinner i alderen 50-69 år invitert til Mammografiprogrammet, som er det offentlige screeningprogrammet for brystkreft.
Prinsippet bak screening er å undersøke mange friske mennesker for å finne noen få syke. Hensikten er å redusere dødeligheten av brystkreft, og gi mer skånsom behandling, men tiltaket har også ulemper. Det er viktig å ikke påføre personer skader som følge av selve screeningen, og i så liten grad som mulig behandle tilstander som det ikke er nødvendig å behandle.
Mammografiprogrammet jobber hele tiden for å minimere ulempene ved mammografiscreening - blant annet risikoen for over- og underdiagnostikk av brystkreft.
Overdiagnostikk er knyttet til at det ved screening kan oppdages små, saktevoksende brystkreftsvulster som aldri ville gitt symptomer, og derfor heller ikke ville blitt oppdaget, uten screening. Vi har per i dag ingen metoder som kan vise hvilke brystkreftsvulster som overdiagnostiseres. Alle kvinner med påvist brystkret tilbys derfor behandling, og overdiagnostikk kan dermed føre til overbehandling. Det er vanskelig å vite hvor ofte overdiagnostikk skjer, fordi det er uenighet om hvordan det bør beregnes. Noen studier har vist at andelen av overdiagnostikk i mammografiscreening er veldig lav, mens andre studier har vist relativt høye anslag for overdiagnostikk.
Underdiagnostikk kan skje når en svulst blir oversett. Slike svulster kan senere oppdages mellom to screeningundersøkelser på grunn av symptomer. Ofte har kvinnene med disse svulstene dårligere prognose enn de som får brystkreft oppdaget ved screening. Underdiagnostistert brystkreft utgjør et relativt lite antall av brystkrefttilfellene i et screeningprogram. Det trengs dermed et høyt antall mammografibilder for å få studier med tilstrekkelig styrke. Dette gjør det ressurskrevende å skaffe de nødvendige dataene.
Bevissthet og kunnskap om brystkreft, særlig om over- og underdiagnostikk, kan være viktig for kvinnene som inviteres til Mammografiprogrammet når de skal vurdere om de vil delta i programmet.
Hensikt
Hensikten med dette prosjektet var å undersøke overdiagnostikk og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet. Prosjektet bestod av tre artikler basert på separate studier som utforsket begreper relatert til overdiagnostikk, underdiagnostikk og kvinners kunnskap om brystkreft generelt og om overdiagnostikk spesielt.
Publikasjoner
Studie 1: Undersøke om det er målefeil i opplysninger om tumorstørrelse registrert i Kreftregisteret, og om målefeil har potensiale for å føre til over- eller underrapportering av stadier for brystkreft.
Studie 2: Undersøke om tumorkarakteristikk og overlevelse er ulikt assosiert med ulike typer av brystkrefttilfeller, og utforske om dette kan gi indikasjon på om noen brystkrefttilfeller kan være over- eller underdiagnostiserte.
Publisert: Tsuruda KM, Hovda T, Bhargava S, Veierød MB, Hofvind S. Survival among women diagnosed with screen-detected or interval breast cancer classified as true, minimal signs, or missed through an informed radiological review. Eur Radiol. 2021;31:2677–2686.
Studie 3: Undersøke kunnskap blant kvinner i Norge om mammografiscreening generelt, og overdiagnostikk spesielt. Tverrsnittsstudie, basert på nettbasert spørreskjema til kvinner 50 til 69 år i Norge.
Publisert: Tsuruda KM, Veierød MB, Houssami N, Waade GG, Mangerud G, Hofvind S. Women's conceptual knowledge about breast cancer screening and overdiagnosis in Norway: a cross-sectional study. BMJ Open. 2021 Dec 14.
Samarbeidspartnere
Doktorgradsprosjektet ble gjennomført av PhD-kandidat Kaitlyn Tsuruda, MSc, ved mammografiseksjonen i Kreftregisteret.
Prosjektleder og hovedveileder: Solveig Hofvind, leder for mammografiseksjonen ved Kreftregisteret.
Biveileder: Marit Veierød, professor i biostatisitkk, Universitetet i Oslo.
Eksterne samarbeidspartnere:
- Lars A Akslen, Centre for Cancer Biomarkers CCBIO, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus
- Sameer Bhargava, Vestre Viken helseforetak
- Gunvor G. Wåde, OsloMet
- Nehmat Houssami, Universitetet i Sydney (Australia)
- Tone Hovda, Vestre Viken helseforetak
- Solveig Roth Hoff, Ålesund sjukehus
