Kreftrisiko blant sykepleiere

Arbeidsmiljøet til sykepleiere innholder både kjente og mistenkte påvirkninger som kan medføre økt risiko for kreft, slik som skiftarbeid, stråling, steriliseringsgasser, infeksjonsfare og nattarbeid. Dette prosjektet undersøker disse sammenhengene nærmere.

Sist oppdatert: 12.03.2021

Bakgrunn

Kreftregisteret har i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt i mange år forsket på kreftrisiko blant sykepleiere.

Prosjektet startet allerede i 2000, da vi samlet inn informasjon (fødselsdato, utdanning, arbeidssted) om nesten 45 000 norske sykepleiere som var utdannet i perioden 1914-1984.

Bakgrunnen for vår interesse var at internasjonal forskning hadde vist økt risiko for brystkreft i mange studier av sykepleiere i andre land. Det var dessuten kjent at arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene til denne gruppen inneholdt både kjente og mistenkte påvirkninger som kunne medføre økt risiko for kreft, slik som ioniserende stråling, steriliseringsgasser, infeksjonsfare og nattarbeid.

Datagrunnlag

Det som er registrert om hver enkelt er for det første svarene fra intervjuet som ble gjort i 2009.

For de sykepleierne som hadde brystkreft er det registrert data om sykdommen, basert på kopling med opplysninger fra Kreftregisteret.

Den tredje typen data som er registrert om deltakerne er genetisk informasjon fra spyttprøvene som ble sendt inn.

Alle analyser foregår på anonymiserte data.

Alle deltakere kan trekke seg fra prosjektet når som helst uten å oppgi grunn ved å henvende seg til Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Funn

I den første oppfølgingsstudien vi gjorde fant vi at kreftrisikoen samlet for perioden 1953-2002 var på nivå med befolkningen forøvrig.

Risikoen for kreftsykdommer særlig knyttet til tobakk, alkohol og HPV-infeksjon var imidlertid signifikant lavere blant sykepleiere, mens risikoen for brystkreft, eggstokkreft og malignt melanom (føflekkreft) var økt med 14-15 prosent.

For brystkreft var risikoen mer en doblet for de som hadde jobbet nattevakter i 30 år eller mer, sammenliknet med de som ikke hadde hatt nattarbeid etter studietiden.

Vi fant ikke holdepunkter for at ioniserende stråling påvirket risikoen for kreft.

I neste fase av prosjektet gjennomførte vi intervjuer med sykepleiere som hadde brystkreft og en kontrollgruppe uten sykdommen, og samlet inn detaljerte data om ulike påvirkninger i arbeidet og spesielt om skiftarbeid. Analyse av disse dataene viste blant annet at det å arbeide i skiftplaner med mange påfølgende nattskift gjennom flere år, øker risikoen for brystkreft blant kvinnelige sykepleiere.

Videre har vi funnet at sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreftrisiko kan variere noe for ulike typer av brystkreft. Siden nattarbeid involverer endringer i den normale døgnrytmen, har forskningen på dette feltet de senere år også involvert studier av variasjoner i såkalte klokke- eller døgnrytme-gener, og i reseptorer for hormonet melatonin og for kvinnelige steroider.

Analyser av spyttprøver fra deltakerne viste blant annet at spesielle genvarianter kan modifisere risikoen for brystkreft. Disse analysene ble gjennomført på gruppenivå for å forstå mekanismer, og ikke for å kalkulere individuell risiko.

Eksempler på medieomtaler av prosjektet:

Mange nattevakter øker kreftrisikoen (Aftenposten, 03.04.2011)
Mange netter - mer brystkreft (Sykepleien, 14.04.2011)
Doblet kreftrisiko ved langvarig skiftarbeid (forskning.no, 02.07.2013)

Se bunnen av denne siden for en oversikt over publiserte forskningsartikler fra prosjektet.

Status

Det er fortsatt flere interessante og viktige problemstillinger som vi ønsker å studere, basert på innsamlede data og biologisk materiale. I tillegg ønsker vi å sammenlikne forholdet mellom nattarbeid og brystkreftrisiko blant sykepleiere i Norge med risikoen i andre land, ved bruk av tilsvarende eksponeringsvariable og analysemetoder for genvarianter som i de norske studiene.

Den opprinnelige konsesjonen for å behandle personopplysninger fra dette prosjektet utløper nå. Vi må derfor innhente nye skriftlige samtykker fra deltakerne for å kunne fortsette.

Derfor henvender Statens arbeidsmiljøinstitutt seg nå direkte til alle sykepleierne som våren 2009 ble intervjuet i forbindelse med prosjektet. Vi er svært takknemlige for hver enkelt som stilte opp til det viktige prosjektet, og håper på positiv respons også videre, slik at vi kan analysere dine data fram til 31.12.2022.

Deltakerinformasjon

For informasjon til deltakerne i studien se her.

Publikasjoner

1.Jenny-Anne S. Lie, PhD, Helge Kjuus, MD, PhD, Aage Haugen, PhD, Shanbeh Zienolddiny, PhD, Richard G. Stevens, PhD, Kristina Kjærheim, MD, PhD:
Night work and breast cancer risk among Norwegian nurses: Assessment by different exposure metrics.
American Journal of Epidemiology 2011;173(11):1272-1279.

2.Jenny-Anne S. Lie, Helge Kjuus, Shanbeh Zienolddiny, Aage Haugen, and Kristina Kjærheim:
Breast Cancer Among Nurses: Is the Intensity of Night Work Related to Hormone Receptor Status?
Am. J. Epidemiol. 2013 178: 110-117

3.Shanbeh Zienolddiny, Aage Haugen, Jenny-Anne S. Lie, Helge Kjuus, Kristina Haugen Anmarkrud and Kristina Kjærheim:
Analysis of polymorphisms in the circadian-related genes and breast cancer risk in Norwegian nurses working night shifts.
Breast Cancer Research 2013, 15(4):R53

4.Johanna Samulin Erdem, Øivind Skare, Marte Petersen-Øverleir, Heidi Ødegaard Notø, Jenny-Anne S. Lie, Edyta Reszka, Beata Pepłońska and Shanbeh Zienolddiny: Mechanisms of Breast Cancer in Shift Workers: DNA Methylation in Five Core Circadian Genes in Nurses Working Night Shifts.
Journal of Cancer. 2017; 8(15): 2876-2884.

5.Samulin Erdem J, Notø HØ, Skare Ø, Lie JS, Petersen-Øverleir M, Reszka E, Pepłońska B, Zienolddiny S:
Mechanisms of breast cancer risk in shift workers: association of telomere shortening with the duration and intensity of night work.
Cancer Med. 2017 Aug;6(8):1988-1997. doi: 10.1002/cam4.1135. Epub 2017 Jul 14.