Brystkompresjon i Mammografiprogrammet

Dette doktorgradsprosjektet fokuserer på radiograffaglige problemstillinger innen mammografiscreening. Hensikten er å utforske dagens praksis for bruk av brystkompresjon i Mammografiprogrammet.
Sist oppdatert:

Status: Avsluttet

Hovedfunn: I de gjennomførte studiene ble det funnet stor variasjon i bruk av brystkompresjon mellom ulike brystsentre i Mammografiprogrammet, og også at det kan være store variasjoner innad på brystsentrene. Det ble observert bruk av litt lavere kompresjon ved tomosyntese enn ved standard digital mammografi. Det ble også vist at samme kvinne mottar høyere kompresjon ved påfølgende oppmøter.

Doktorgradsprosjektet viste i tillegg at stråledosen øker med økt kompresjon og økt komprimert brysttykkelse, der de høyeste verdiene av stråledoser ble observert blant de med høyeste verdier for kompresjon og komprimert brysttykkelse. 

På bakgrunn av doktorgradsarbeidet konkluderer Waade og kollegaer med at det er behov for økt bevissthet om bruk av kompresjon blant radiografer, og at dagens anbefalinger for brystkompresjon bør revideres med mål om å få mer kunnskapsbaserte retningslinjer. Disse retningslinjene må utvikles i et samarbeid mellom radiografer, radiologer, medisinske fysikere og kvinner i målgruppen.

Bakgrunn

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, både i Norge og på verdensbasis. Organiserte screeningprogrammer for brystkreft har blitt innført i mange land, inkludert Norge, for å redusere dødeligheten av sykdommen. I Norge inviteres alle kvinner i alderen 50 til 69 år til mammografiscreening hvert annet år gjennom det offentlige Mammografiprogrammet.

Screeningundersøkelsen består av røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) i to plan, som på fagspråket gjerne kalles frontbilder (eller craniocaudal (CC) projeksjon) og skråbilder (mediolateral oblique (MLO) prosjeksjon. Det brukes digitalt mammografiutstyr.

Dette prosjektet fokuserer på radiograffaglige spørsmål innen mammografiscreening. Radiografer er en yrkesgruppe som er utdannet til å ta bilder av kroppens innside ved hjelp av blant annet røntgen, ultralyd, CT og MR. Radiografene har en helt sentral rolle i Mammografiprogrammet. Det skyldes blant annet at for majoriteten av kvinnene som deltar, vil screeningradiografene være det eneste helsepersonellet de møter i forbindelse med undersøkelsen.

Radiografene har ansvaret for at røntgenlegene som skal vurdere mammografibildene, får bilder av høy kvalitet. Høy bildekvalitet er avgjørende for at små, mistenkelige forandringer i brystet skal kunne identifiseres på røntgenbildene. For å få høy kvalitet, må brystet komprimeres under undersøkelsen for slik å redusere tykkelsen på brystet. Redusert brysttykkelse er antatt å øke bildekvaliteten og redusere stråledosen som må brukes.

Samtidig kan det å komprimere brystet være ukomfortabelt eller smertefullt for kvinnen som blir undersøkt, og opplevelsene kvinnene får, kan tenkes å påvirke framtidig screeningdeltakelse.

Det finnes per i dag ingen evidensbaserte retningslinjer for hva som er optimal kompresjon. Europeiske retningslinjer for kvalitetssikring av screening og diagnostikk av brystkreft sier at "brystet skal komprimeres tilstrekkelig, men ikke mer enn det som er nødvendig for å oppnå god bildekvalitet". I europeiske land har nasjonale retningslinjer for kvalitetssikring innen mammografi ofte vidt spenn i hva som oppgis som akseptabel kompresjonskraft, typisk fra 10 - 20 kg.

Mangelen på kunnskapsbaserte og objektive retningslinjer for brystkompresjon kan føre til variasjoner i praksis mellom ulike radiografer og ulike brystsenter, som igjen kan påvirke bildekvalitet, stråledose og kvinnenes opplevelse av undersøkelsen.

Hensikt

Studiene i dette doktorgradsprosjektet har som hensikt å utforske dagens praksis for bruk av brystkompresjon i Mammografiprogrammet.

Resultatene kan gi økt bevissthet blant radiografene om betydningen av brystkompresjon i mammografiscreening, og kan være et første skritt mot å utvikle evidensbaserte retningslinjer for brystkompresjon.

Forskningsspørsmål og status

1)    Hvilken kompresjonskraft blir benyttet ved brystsentrene i Mammografiprogrammet i dag, og hvordan er variasjonen? Publisert.

2)     Hva er forholdet mellom kompresjonskraft, komprimert brysttykkelse og stråledose? Publisert.

3)      Hvilken kompresjonskraft blir brukt når de samme kvinnene møter til flere påfølgende screeningundersøkelser? Publisert.

4)      Er det forskjell i bruk av brystkompresjon ved bruk av standard digital mammografi og digital brysttomosyntese? Publisert.

Publikasjoner

Artikkel I: Waade GG, Moshina N, Sebuødegård S, Hogg P, & Hofvind, S. (2017). Compression forces used in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Br J Radiol, 90 (1071), 20160770.

Artikkel II: Waade GG, Sanderud A, & Hofvind S. (2017). Compression force and radiation dose in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Eur J Radiol, 88, 41-46.

Artikkel III: Waade GG, Sebuodegard S, Hogg P, Hofvind S. (2018). Breast compression across consecutive examinations among females participating in BreastScreen Norway. Br J Radiol,  91(1090), 20180209.

Artikkel IV: Breast compression parameters among women screened with standard digital mammography and digital breast tomosynthesis in a randomized controlled trial. Waade GG, Holen Å, Sebuødegård S, Aase H, Pedersen K, Hanestad B, Hofvind S. Acta Radiol. 2019 Jul 25