Sist oppdatert: 21.03.2019
Fra 1958 til 1997 har kreftrisikoen i Norge økt med over 60 %. Basert på trender i denne perioden, er det laget anslag for kreftrisikoen opp til år 2020 for 24 forskjellige kreftformer. For menn synes risikoen for alle kreftformer samlet å flate ut. Risikoen for kreft i munnhule, prostata og testikkel er beregnet å stige mest, mens den største nedgangen forventes for leppekreft og magekreft. For kreft totalt blant kvinner er det også beregnet en utflating av risikoen, men først etter en økning frem til rundt år 2005. Denne økningen kan til dels forklares ved innføringen av det landsomfattende mammografiprogrammet mot brystkreft, der krefttilfellene blir oppdaget på et tidligere tidspunkt. I tillegg til brystkreft, vil risikoen for lungekreft øke sterkt for kvinner, p.g.a. kvinners røykevaner, mens man forventer størst nedgang for benmargskreft og Hodgkin’s sykdom.
Eldrebølgen
Risikoen for å få kreft øker sterkt med alderen, og omlag to tredjedeler av de som rammes av kreft er 65 år eller eldre. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at andelen av befolkningen som er over 65 år vil øke fra 15 til 18 prosent fra i dag og frem til år 2020. Dette skyldes både at levealderen forventes å gå opp, og at de store fødselskullene etter den annen verdenskrig passerer pensjonsalderen i løpet av de neste 20 årene. Antall krefttilfeller er som nevn beregnet å stige med 42 % for menn, hvorav 4 % tilskrives økning i kreftrisiko, mens 38 % skyldes endring i befolkningens størrelse og aldersstruktur. For kvinner er antall krefttilfeller anslått å øke med 36 % , hvorav 9 % tilskrives økt kreftrisiko, mens 27 % skyldes økningen i befolkningen og alderssammensetningen.
NB! Denne studien ble publisert i 2002. I Cancer in Norway 2005 er del 2 viet fremskrivinger av kreftforekomst i norske helseregioner for 2010-2020.
