Fysisk form og kreft

Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger.
Sist oppdatert: 11.01.2021

Bakgrunn

Fysisk aktivitet påvirker en rekke biologiske mekanismer relatert til kreftutvikling, og det er grunn til å tro at fysisk aktivitet via flere mekanismer kan hemme kreftutvikling. Et stort antall studier har undersøkt hvorvidt fysisk aktivitet forebygger kreft, men resultatene viser relativt svake sammenhenger. Utfordringer knyttet til måling av fysisk aktivitet og missklassifisering er sannsynlig forklaring på slike svake sammenhenger. Utfordringen er å finne et kvalitativt godt mål på individuelt fysisk aktivitetsnivå, som angir reelt aktivitetsnivå over tid.

Når man måler fysisk form i en objektiv test er testresultatet en god prediktor for aerob fysisk aktivitet over tid. I dette prosjektet studerer vi hvorvidt fysisk form, bestemt ved gjentatte målinger av aerob kapasitet, har betydning for kreftutvikling (insidens/mortalitet) og kreftoverlevelse. Vi undersøker også hvorvidt sammenhenger mellom fysisk form og kreftutfall avviker fra sammenhenger mellom selvrapportert fysisk aktivitet og kreftutfall.

Oslo-Iscemia-studien

Oslo Ischemia studien inkluderer ca 2000 tilsynelatende friske, medikamentfrie yrkesaktive menn, i aldersgruppen 40-59 år, som deltok i omfattende helseundersøkelser for hjerte/kar-forskning på 1970 og 80-tallet. Første undersøkelse var i 1973/74, med gjentagende tilsvarende undersøkelser hver syvende år. Helseundersøkelsene omfattet et blodprøvepanel, hjerte og lungemålinger, høyde og vekt måling, og en maksimal arbeidsbelastningstest på sykkel (fysisk form). I tillegg besvarte deltakerne et spørreskjema bl.a. om røykevaner og fysisk aktivitet i arbeid og på fritiden. Disse er nå fulgt opp i ca 40 år, med hensyn til kreftforekomst, dødelighet og prognose. Det unike med denne studien er at vi har informasjon om målt fysisk form, i tillegg til selvrapportert fysisk aktivitet, komplette kreft og dødsdata og lang oppfølgingstid.

Funn

Delprosjekt I: Flere har studert sammenhengen mellom kolesterol og risiko for prostatakreft, men uten å ta høyde for konfunderende faktorer og konkurrerende hendelser. Vi fant at lavt kolesterol, i tillegg til høy fysisk form og lav kroppsmasseindeks (BMI), kan være forbundet med økt risiko for prostatakreft. Disse funnene er i strid med gjeldende anbefalinger om forebygging av prostatakreft.

Delprosjekt II: Vi har studert sammenhenger mellom fysisk form og kreft; forekomst, dødelighet og prognose. For all kreft samlet fant vi 15% lavere forekomst og 32% lavere kreftdødelighet for menn med best fysisk form, sammenlignet med menn i dårligst fysisk form. Blant de som fikk kreft, var god fysisk form assosiert med 26% bedre overlevelse. Når vi undersøkte relasjoner mellom selvrapportert fysisk aktivitet og kreft fant vi ingen entydig sammenhenger, og fysisk aktivitet i arbeid var assosiert med økt kreftrisiko og dødelighet. Disse resultatene understeker problematikken knyttet til selvrapportert fysisk aktivitet.

Delprosjekt III: Videre har vi funnet for spesifikke kreftformer at fysisk aktivitet kan spille en større rolle som kreft-hemmer enn det vi hittil har sett. Vi fant vi vesentlig redusert risiko for kreft i proksimal tykktarm (70%), lunge (60%), blære (60%) og bukspyttkjertel (70%) blant de med best fysisk form. På den andre siden fant vi at de med god fysisk form hadde mer enn doblet risiko for melanom i hud, som sannsynligvis skyldes mer UV-stråling fra sol. Dette funnet undersøkes videre i en samarbeidsstudie som gjennomføres basert på Kvinner og kreft kohorten (NOWAC), ved UiO, ledet av Marit B. Veierød. Dette funnet understreker også viktigheten av god solbeskyttelse ved utendørsaktivitet. 

Delprosjekt IV: Ved å bruke informasjon fra gjentatte 1. og 2. helseundersøkelse (7 års mellomrom) undersøkte vi hvorvidt endringer midt i livet, i fysisk form, BMI og røyking, har betydning for kreftrisiko og død. Vi fant redusert kreftrisiko for menn som hadde opprettholdt eller økt sin fysiske form, og sistnevnte gruppe hadde også redusert risiko for kreftdød. Resultatene peker på at det er fordelaktig å øke eller beholde sin fysisk form, at det aldri er for sent å begynne å være fysisk aktiv og at man aldri må slutte. Videre bør man beholde sin vekt stabil og ikke minst stumpe røyken. Resultatene understreker stor gevinst av livsstilsendring midt i livet, som kreftforebyggende tiltak.

Delprosjekt V: Vi har undersøkt sammenhenger mellom serumnivåer av kalium og natrium og kreftrisiko prospektivt i den samme kohorten av tilsynelatende friske menn. Kalium, men ikke natrium, var lineært assosiert med kreftrisiko. Den aldersjusterte risikoen for kreft øker med 16% for hver SD-økning i kaliumnivå. Menn med hyperkalemi hadde 40% høyere kreftrisiko enn menn med normale nivåer. Kalium kan ha en rolle i celleproliferasjon eller differensiering og personer med høye serumkaliumnivåer kan være en målgruppe for kreftforebyggende strategier. Disse resultatene følges opp i nye studier både i Oslo Ischemia studien og i en større svenst kohort (Malmø Primary Prevention cohort).

Publikasjoner

Heir T, Falk RS, Robsahm TE, Sandvik L, Erikssen J, Tretli S. Cholesterol and prostate cancer risk: a long-term prospective cohort study. BMC Cancer. 2016 Aug 17;16:643. doi: 10.1186/s12885-016-2691-5.PMID: 27535659 

 

Robsahm TE, Falk RS, Heir T, Sandvik L, Vos L, Erikssen JE, Tretli S. Measured cardiorespiratory fitness and self-reported physical activity: associations with cancer risk and death in a long-term prospective cohort study. Cancer Med. 2016 Aug;5(8):2136-44. doi: 10.1002/cam4.773. Epub 2016 May 26.PMID: 27227704 

 

Robsahm TE, Falk RS, Heir T, Sandvik L, Vos L, Erikssen J, Tretli S. Cardiorespiratory fitness and risk of site-specific cancers: a long-term prospective cohort study. Cancer Med. 2017 Apr;6(4):865-873. doi: 10.1002/cam4.1043. Epub 2017 Mar 20.PMID: 28317282 

 

Robsahm TE, Heir T, Sandvik L, Prestgaard E, Tretli S, Erikssen JE, Falk RS. Changes in midlife fitness, body mass index, and smoking influence cancer incidence and mortality: A prospective cohort study in men. Cancer Med. 2019 Aug;8(10):4875-4882. doi: 10.1002/cam4.2383. Epub 2019 Jul 4.PMID: 31270954 


Falk RS, Heir T, Robsahm TE, Tretli S, Sandvik L, Erikssen JE, Paulsen JE. Fasting Serum Levels of Potassium and Sodium in Relation to Long-Term Risk of Cancer in Healthy Men.
Clin Epidemiol. 2020 Jan 9;12:1-8. doi: 10.2147/CLEP.S216438. eCollection 2020.PMID: 32021466 

 

Falk RS, Mariampillai JE, Prestgaard EE, Heir T, Bodegård J, Robsahm TE, Grundvold I, Skretteberg PT, Engeseth K, Bjornholt JV, Stavem K, Liestøl K, Sandvik L, Thaulow E, Erikssen G, Kjeldsen SE, Gjesdal K, Erikssen JE. The Oslo Ischaemia Study: cohort profile. BMJ Open. 2021 Oct 13;11(10):e049111. doi: 10.1136/bmjopen-2021-049111. PMID: 34645662; PMCID: PMC8515426.

I media

"God fysisk form beskytter mot kreft" - Kreftregisteret.no

Trening minsker risiko for Kreft - Nettavisen

Så mye påvirker trening din kreftrisiko - Dagbladet

Mer trening gir mindre kreftrisiko - Finansavisen

Dette kan redde deg fra kreft - Aftenposten