Fysisk form og kreft

Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger.

Sist oppdatert: 17.09.2020

Bakgrunn

Fysisk aktivitet påvirker en rekke biologiske mekanismer relatert til kreftutvikling, og det er grunn til å tro at effekten på kreftutvikling er større enn det som hittil er påvist. Utfordringer knyttet til måling av fysisk aktivitet og missklassifisering er sannsynlig forklaring på svake sammenhenger. Utfordringen er å finne et kvalitativt godt mål på individuelt fysisk aktivitetsnivå, som angir reelt aktivitetsnivå over tid.

Når man måler fysisk form i en objektiv test er testresultatet en god prediktor for aerob fysisk aktivitet over tid. Denne studien har til hensikt å undersøke hvorvidt fysisk form, bestemt ved gjentatte målinger av aerob kapasitet, har betydning for kreftutvikling (insidens/mortalitet) og kreftoverlevelse, i en kohort bestående av ca. 2000 initialt friske norske menn.

 

Oslo-Iscemia-studien

Oslo Ischemia-studien inkluderer ca 2000 friske yrkesaktive menn i aldersgruppen 40-59 år, som deltok i helseundersøkelser for hjerte/kar-forskning på 1970 og 80-tallet.
Alle gjennomførte maksimal arbeidsbelastningstest på sykkel (måling av fysisk form), høyde og vekt ble målt, de avga blodprøver og besvarte spørreskjema bl.a. om røykevaner og fysisk aktivitet i arbeid og på fritiden. Disse er nå fulgt opp i ca 40 år, med hensyn til kreftrisiko, både forekomst og død.
Det unike med denne studien er at vi har informasjon om målt fysisk form, i tillegg til selvrapportert fysisk aktivitet, komplette kreft og døds-data og lang oppfølgingstid.

Delprosjekt I:

Vi har studert sammenhenger mellom fysisk form og kreftforekomst, kreftdød og prognose. Vi fant redusert kreftforekomst (15%) og kreftdødelighet (32%) for menn som hadde best fysisk form, sammenlignet med de med dårligst fysisk form. Blant de som fikk kreft, fant vi god fysisk form var assosiert med bedre overlevelse (26%).
Vi fant ingen entydig sammenheng mellom selvrapportert fysisk aktivitet og kreft (både risiko og død), som understeker problematikken knyttet til selvrapportert fysisk aktivitet.

Delprosjekt II:

Vi har studert sammenhenger mellom målt fysisk form og risiko for spesifikke kreftformer. Vi finner vesentlig redusert risiko for kreft i proksimal tykktarm (70%), lunge (60%), blære (60%) og bukspyttkjertel (70%) for de som hadde best fysisk form, sammenlignet med de med dårlig fysisk form. Resultatene indikerer at fysisk aktivitet kan spille en større rolle som kreft-forebyggende faktor enn det vi hittil har sett.
Risikoen for melanom derimot var mer enn doblet for de med best fysisk form. Dette skyldes sannsynligvis at de mest fysisk aktive er mer utendørs og eksponeres for med sol (UV-stråling), som forårsaker de fleste tilfeller av denne kreftformen. En stor del av de aktiviteter vi gjør foregår utendørs (på fotballbanen eller golfbanen, i skiløypa eller kajakk, i skogen eller på fjellet). Dette funnet understreker viktigheten av god solbeskyttelse ved utendørsaktivitet. 

Delprosjekt III:

Ved å bruke informasjon fra gjentatte undersøkelser (to målinger med 7 års mellomrom) har vi studert hvorvidt endringer både i fysisk form, body mass index (BMI) og røyking, har betydning for kreftrisiko og død. Siden den fysisk formen reduseres ved økende alder er testresultatet ved begge tidspunkt aldersjustert. Menn som etter 7 år hadde økt sin fysiske form hadde 19% lavere risiko for å få kreft og 30% lavere risiko for kreftdød, sammenlignet med menn som hadde reduksjon i fysiske form. Menn som opprettholdt sin fysisk form hadde 24% lavere kreftrisiko. Menn som behold stabil vekt hadde23% lavere kreftrisiko enn menn som hadde vektreduksjon. Røykere hadde høyest risiko for å både få og dø av kreft. Det var ingen forskjell i verken kreftrisiko eller kreftdød mellom menn som aldri hadde røkt og de som hadde sluttet. Resultatene gir ny kunnskap om hvordan fysisk forms påvirker kreftrisiko og understreker betydningen av livsstilsendring som forebyggende tiltak.
Resultatene peker på at det er fordelaktig å øke eller beholde sin fysisk form og at det aldri er for sent å begynne å være fysisk aktiv og at man aldri må slutte. Videre bør man beholde sin vekt stabil og ikke minst stumpe røyken.

Publikasjoner

Falk RS, Heir T, Robsahm TE, Tretli S, Sandvik L, Erikssen JE, Paulsen JE (2020)
Fasting Serum Levels of Potassium and Sodium in Relation to Long-Term Risk of Cancer in Healthy Men
Clin Epidemiol, 12, 1-8
DOI 10.2147/CLEP.S216438, PubMed 32021466

Robsahm TE, Falk RS, Heir T, Sandvik L, Vos L, Erikssen J, Tretli S (2017). Cardiorespiratory fitness and risk of site-specific cancers: a long-term prospective cohort study. Cancer Med, 6 (4), 865-873. PubMed 28317282

Heir T, Falk RS, Robsahm TE, Sandvik L, Erikssen J, Tretli S (2016). Cholesterol and prostate cancer risk: a long-term prospective cohort study. BMC Cancer, 16, 643 PubMed 27535659

Robsahm TE, Falk RS, Heir T, Sandvik L, Vos L, Erikssen JE, Tretli S (2016). Measured  cardiorespiratory fitness and self-reported physical activity: associations with cancer risk and death in a long-term prospective cohort study. Cancer Med, 5 (8), 2136-44. PubMed 27227704

Nyheter

"God fysisk form beskytter mot kreft" - Kreftregisteret.no

Samarbeidspartnere

Ragnhild Sørum Falk - Oslo universitetssykehus

Trond Heir - Universitetet i Oslo 

Leiv Sandvik - Oslo universitetssykehus

 Jan E Erikssen - Oslo Universitetssykehus

Jan Erik Paulsen – Veterinærhøyskolen (NMBU)