Fysisk form og kreft

Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger.

Sist oppdatert: 27.03.2019

Bakgrunn

Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger.

Fysisk aktivitet påvirker en rekke biologiske mekanismer relatert til kreftutvikling, og det er grunn til å tro at effekten på kreftutvikling er større enn det som hittil er påvist. Utfordringen er å finne et kvalitativt godt mål på individuelt fysisk aktivitetsnivå, særlig over tid.

Fysisk form er en god prediktor for fysisk aktivitet over tid. Studien har til hensikt å undersøke hvorvidt fysisk form, bestemt ved gjentatte målinger av aerob kapasitet, har betydning for kreftutvikling (insidens/mortalitet) og kreftoverlevelse, i en kohort bestående av 2014 friske norske menn.

Oslo-Iscemia-studien

I Oslo-Ischemia-studien var aerob kapasitet målt gjentatte ganger. I tillegg finnes informasjon om en rekke variabler som kan være av betydning for kreftutvikling. Kohorten består av friske menn, som ved første undersøkelse i 1972-74 var i alderen 40-59 år, men er ikke tidligere undersøkt for kreftforekomst eller overlevelse.

Oslo Ischemia-studien inkluderer ca 2000 friske yrkesaktive menn i aldersgruppen 45-55, som deltok i helseundersøkelse for hjerte/kar-forskning på 1970 og 80-tallet.

Alle gjennomførte maksimal arbeidsbelastningstest på sykkel (fysisk form), høyde og vekt ble målt, de avga blodprøver og besvarte spørreskjema bl.a. om røykevaner og fysisk aktivitet i arbeid og på fritiden. Disse er nå fulgt opp i ca 40 år, med hensyn til kreftrisiko, både forekomst og død.

Det unike med denne studien er at vi har informasjon om målt fysisk form, i tillegg til selvrapportert fysisk aktivitet, komplette kreft og døds-data og lang oppfølgingstid.

Delprosjekt I:

Vi har studert sammenhenger mellom fysisk form og kreftforekomst, kreftdød og prognose. Vi fant redusert kreftforekomst (15%) og kreftdødelighet (32%) for menn som hadde best fysisk form, sammenlignet med de med dårligst fysisk form. Blant de som fikk kreft, fant vi god fysisk form var assosiert med bedre overlevelse (26%). Sammenhengene vi fant mellom selvrapportert fysisk aktivitet og kreft (både risiko og død) var ikke entydige, og understeker problematikken knyttet til selvrapportert fysisk aktivitet.

Delprosjekt II:

Vi har studert sammenhenger mellom målt fysisk form og risiko for ulike kreftformer. Vi finner vesentlig redusert risiko for kreft i tykktarm (70%), lunge (60%), blære (60%) og bukspyttkjertel (70%) for de som hadde best fysisk form, sammenlignet med de med dårlig fysisk form. Risikoen for føflekkreft derimot var mer enn doblet for de med best fysisk form. Dette skyldes sannsynligvis at de mest fysisk aktive er mer utendørs og eksponeres for med sol (UV-stråling), som forårsaker de fleste tilfeller av denne kreftformen. En stor del av de aktiviteter vi gjør foregår utendørs (på fotballbanen eller golfbanen, i skiløypa eller kajakk, i skogen eller på fjellet). Dette funnet understreker viktigheten av god solbeskyttelse ved utendørsaktivitet.

 

Delprosjekt III:

Ved å bruke informasjon fra gjentatte undersøkelser (nye målinger etter 7 år) har vi studert hvorvidt endringer, både i fysisk form, body mass index (BMI) og røyking,  påvirker risiko for kreft og kreftdød. Menn som etter 7 år hadde økt sin fysiske form hadde lavere risiko for å få (19%) og å dø av kreft (30%), sammenlignet med de med reduksjon i fysiske form. Menn som opprettholdt sin fysisk form hadde også lavere kreftrisiko (24%). I tillegg var stabil BMI assosiert med lavere kreftrisiko (23%). Menn som sluttet å røyke hadde lavere kreftrisiko (46%) enn de som fortsatte å røyke. Resultatene gir ny kunnskap om hvordan fysisk forms påvirker kreftrisiko og understreker betydningen av livsstilsendring som forebyggende tiltak

Publikasjoner

Robsahm TE, Falk RS, Heir T, Sandvik L, Vos L, Erikssen J, Tretli S (2017). Cardiorespiratory fitness and risk of site-specific cancers: a long-term prospective cohort study. Cancer Med, 6 (4), 865-873. PubMed 28317282

Heir T, Falk RS, Robsahm TE, Sandvik L, Erikssen J, Tretli S (2016). Cholesterol and prostate cancer risk: a long-term prospective cohort study. BMC Cancer, 16, 643 PubMed 27535659

Robsahm TE, Falk RS, Heir T, Sandvik L, Vos L, Erikssen JE, Tretli S (2016). Measured  cardiorespiratory fitness and self-reported physical activity: associations with cancer risk and death in a long-term prospective cohort study. Cancer Med, 5 (8), 2136-44. PubMed 27227704

Nyheter

"God fysisk form beskytter mot kreft" - Kreftregisteret.no

Samarbeidspartnere

Ragnhild Sørum Falk - Oslo universitetssykehus

Trond Heir - Universitetet i Oslo 

Leiv Sandvik - Oslo universitetssykehus

 Jan E Erikssen - Oslo Universitetssykehus