tidlig vaksinasjonseffekt: kjønnsvortetrender i Norge

Prosjektet studerer kjønnsvortetrender for å vurdere tidlig effekt av HPV-vaksinen.

Publisert: 28.08.2017, sist oppdatert: 02.11.2017

HPV og kjønnsvorter

Kjønnsvorter kommer fra det seksuelt overførbare viruset Human Papillomavirus (HPV). Kjønnsvorter er den vanligste kliniske manifestasjonen av en HPV-infeksjon, og omtrent 11% av alle nordiske kvinner får kjønnsvorter i løpet av livet.

HPV-vaksinen som benyttes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, beskytter mot 2 av HPV-typene som forårsaker 90% av kjønnsvortene.

 

Rask utvikling gir tidlige indikasjoner

Fra du er smittet og til påvisning ved klinisk testing, kan forstadier til, og fult utviklet livmorhalskreft bruke år på å utvikle seg. Kjønnsvorter derimot, har en relativt kort inkubasjonstid på ca 2 - 3 måneder.

Det er derfor raskere å bestemme effektiviteten av HPV-vaksinen ved å se på forekomst av kjønnsvorter hos vaksinerte og uvaksinerte kvinner.

Trender av kjønnsvorter har aldri tidligere blitt beskrevet i Norge. For å studere epidemiologien til denne sykdommen, og for å vurdere effekten av HPV-vaksinen, vil data fra Norsk Pasientregister og Reseptregisteret kombineres.

 

Slik foregår studien

Dette er en registerbasert, ikke-intervenerende studie. Det betyr at all informasjon som brukes i studien allerede er innsamlet, og studien vil derfor ikke kreve aktiv deltakelse fra de som inngår i studiens datamateriale.

Ved hjelp av Folkeregisteret, definerer Kreftregisteret studiekohorten, som i denne studien er norske kvinner og menn født i perioden 1975 - 2003. Fra Reseptregisteret og SYSVAK innhentes eventuelle data om når HPV-vaksine og/eller legemidler mot kjønnsvorter ble utskrevet/tatt. Fra Norsk Pasientregister innhentes eventuelle data om diagnostisering av kjønnsvorter.

Data fra alle dsse registrene kobles sammen. Innhenting og kobling av data er mulig ved bruk av personnummer.

Etisk vurdering og juridisk godkjenning for utførelse av prosjektet er gitt av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, og Datatilsynet.

Hvert register gjør også grundige vurderinger for å minimere muligheten for krenking av personvern i datasettet som utleveres til analyse.

Før det endelige datasettet utleveres til forskerne vil personnummer fjernes. Det vil ikke være mulig å gjenkjenne individer i publikasjoner fra prosjektet.

 

Prosjektdeltakere

Kreftregisteret

Mari Nygård, Bo T. Hansen og Madleen Orumaa.

Eksterne

Oslo Universitetssykehus: Anne Olaug Olsen

The Danish Cancer Society: Susanne Krüger Kjær og Christian Munk