Hjem •

Forskningsprosjekter

Kreftregisteret er involvert i en rekke omfattende prosjekter. Dette er gjerne prosjekter som går over flere år, og i mange av dem samarbeider vi med ledende, internasjonale kreftforskningsmiljøer.

Prosjekter

Kreftrisiko blant brannmenn

Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer - men vi vet fortsatt for lite om hva denne økte risikoen skyldes. Gjennom dette prosjektet forsøker vi å finne flere av svarene.

CT-undersøkelse av barn og risiko for kreft (EPI-CT)

Formålet med studien er å etablere en europeisk kohort av barn under 20 år som har gjennomgått en eller flere CT-undersøkelser, for å estimere risiko for leukemi, annen kreftsykdom og andre negative helseeffekter.

Vitamin-D, leptin, overvekt og føflekkreft

I denne studien undersøkes det hvorvidt overvekt, leptin og vitamin D er relatert til risiko/overlevelse av føflekkreft, samt risiko for ny primær kreftsykdom etter føflekkreft.

Epidemiologisk registrering av KLL i Norge

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) rammer ca. 200 personer i Norge hvert år og er den hyppigste form for leukemi hos voksne i den vestlige verden.

Epidemiologiske HPV-studier

Kreftregisterets forskning omfatter forekomst, forebygging, naturlig forløp og utvikling av kreft, samt evaluering av effekten og sikkerheten av HPV-vaksinen Gardasil i Norge og Norden.

Forskning på miljøgifter og kreft

Klorerte organiske forbindelser er tungt nedbrytbare kjemiske stoffer som er mistenkt for å gi helseskader. En mulig sammenheng mellom kreft og organokloriner målt i serum fra Janus serumbank undersøkes i et internasjonalt forskningsprosjekt mellom Kreftregisteret, National Cancer Institute og Centers for Disease Control and Prevention i USA.

Fysisk form og kreft

Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger.

Gastronet

Gastronet er et nettverk og program for kvalitetssikring av gastroenterologi i Norge.

Genaktivitet ved testikkelkreft

Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn. Sykdomsårsaken er stort sett ukjent, men arvelige faktorer og forhold under svangerskapet har betydning. Innsikt i genaktivitet ved testikkelkreft kan gi bedre biomarkører og mer presis diagnostikk.

Helsetjenestekostnader og behandlingsmønstre hos pasienter med ikke-småcellet lungekreft

Ved hjelp av data sammensatt fra flere norske registre vil denne studien undersøke helsetjenestekostnader og behandlingsmønstre hos pasienter med lokal avansert og metastatisk ikke-småcellet lungekreft

Hjernesvulst blant barn og unge

Kreftregisteret og alle barneklinikker i Norge samarbeider om en vitenskapelig undersøkelse som kan øke vår kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer kan påvirke risikoen for å utvikle hjernesvulst blant barn og unge

HPV-sekvensering for biomarkører

HPV-sekvensering er en flerinstitusjonell forskningsgruppe med fokus på 1) HPV Biomarkører 2) HPV Evolusjon 3) HPV metodeutvikling. Vi bruker avansert sekvenserings teknologi for å nå våre mål.

Offshorekohorten

Det er kjent at noen av de kjemiske forbindelsene i olje kan være kreftfremkallende. Formålet med disse studiene er å studere forekomsten av kreft blant nordsjøarbeidere.

Kreft og graviditet

Dette prosjektet skal studere brystkreft under graviditet, hvordan svangerskap etter kreft er forbundet med økt forekomst av komplikasjoner, samt risikomønster for brystkreft for kvinner svangerskapsforgiftning.

Kreftrisiko blant landbrukere

Det overordnede forskningsformålet er å studere kreftrisiko blant landbrukere. I 2010 ble Kreftregisteret og Janusbanken invitert til å delta i et internasjonalt consortium av landbrukskohorter, AGRICOH.

Kreftrisiko blant sykepleiere

Forskningsprosjektet "Kreftrisisko blant sykepleiere" skal blant annet fortsette å utforske sammenhenger mellom skiftarbeid og forekomst av brystkreft.

Legemiddelbruk og kreft

Legemidler kan påvirke kreftrisiko, for eksempel kan hormonpreparater påvirke risikoen bryst- og eggstokkreft. Formålet med prosjektet er å studere sammenhenger mellom legemiddelbruk og risiko for å utvikle ulike krefttyper, samt prognose etter kreftdiagnose.

MIM-studien: Maskinlæring i Mammografiprogrammet

- Et forskningsprosjekt med målsetting om å effektivisere og øke kvaliteten på Mammografiprogrammet ved å kombinere automatisk bildeanalyse med radiologisk ekspertise.

NORCCAP – screening for tarmkreft

NORCCAP (Norwegian Colorectal Cancer Prevention) er en randomisert undersøkelse på screening for tarmkreft og potensielle forstadier for tarmkreft. Prosjektet kom i gang på initiativ av Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG) og Kreftforeningen med delt finansiering mellom Kreftforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet.

Stor kreftøkning frem til år 2020

De nordiske kreftregistrene har utført en større studie av kreftforekomst i Norden, for å beregne krefthyppighet opp mot år 2020. Antall krefttilfeller i Norge blir anslått å øke med 42 % for menn og 36 % for kvinner. Den største delen av økningen skyldes den generelle aldringen i befolkningen, mens en mindre del skyldes risikoøkning.

Over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet

I et eget doktorgradsprosjektet blir det gjennomført studier om over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet. Målet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om hva mammografiscreening innebærer.

Legemidler og føflekkreft

Føflekkreft er den raskest økende kreftformen i Norge, og Norge har høyest dødelighet i Europa. I denne studien undersøker vi om enkelte legemidler kan påvirke immunforsvaret og følsomhet for UV-stråling, som i sin tur kan påvirke utvikling av føflekkreft.

Små ikke-kodende RNA som tidlige biomarkører for kreft

Små ikke-kodende RNA (sncRNA) er involvert i utallige cellulære prossesser i forbindelse med kreftutvikling. Vi undersøker om sncRNA kan fungere i tidlig deteksjon og som potensiell screening-biomarkør for kreft.

Sykdomsforløp hos blærekreftpasienter

Blærekreft er den fjerde hyppigste kreftformen blant menn, og mer enn halvparten av pasientene får tilbakefall. Dette fører til regelmessig oppfølging av pasientene. I denne studien skal vi se på sykdomsforløpet for pasienter diagnostisert med blærekreft.