Kreftregisteret er involvert i en rekke omfattende prosjekter. Dette er gjerne prosjekter som går over flere år, og i mange av dem samarbeider vi med ledende, internasjonale kreftforskningsmiljøer.
Forskningsprosjekter
Prosjekter
Kunstig intelligens i Mammografiprogrammet - en randomisert kontrollert studie
I denne studien skal vi undersøke om kunstig intelligens i kombinasjon med røntgenleger kan fungere minst like bra for å påvise brystkreft som dagens standardprosedyre i Mammografiprogrammet, der to røntgenleger vurderer bildene.
Asbestssement og kreftrisiko
Det er godt etablert at asbest øker risikoen for lungekreft, mesoteliom og en rekke andre kreftsykdommer. Dette prosjektet er en 70 års oppfølging av arbeidstakere og ektefeller/barn av arbeidstakere ved Norges eneste asbestsementfabrikk, som var i drift fra omlag 1945-1981.
Avsluttede prosjekter
Her kan du se oversikt over avsluttede prosjekter.
BADDI: Kunstig intelligens i screening med standard mammografi og tomosyntese
I BADDI-prosjektet vil vi etablere kunnskap om bruk av kunstig intelligens for å oppdage brystkreft på screening med standard mammografi og med tomosyntese.
Betydningen av overvekt og sirkulerende små RNA i utvikling av livmorkreft
Prosjektet skal undersøke hvordan alder og livsstilsfaktorer påvirker uttrykket av sirkulerende små RNA blant pasienter med livmorkreft som har avgitt prøver til Janus serumbank.
CT-undersøkelse av barn og kreftrisiko
Formålet med studien er å etablere en europeisk kohort av barn under 20 år som har gjennomgått en eller flere CT-undersøkelser, for å estimere risiko for leukemi, annen kreftsykdom og andre negative helseeffekter.
Overvekt, vitamin D, leptin og melanom: Risiko og prognose
Dette prosjektet har til hensikt å undersøke hvorvidt overvekt er relatert til risiko for og prognose ved melanom i hud; samt risiko for ny primær kreftsykdom etter føflekkreft. Vi studerer også hvorvidt serum nivå av vitamin D og leptin, som er knyttet til overvekt, kan være potensielle forklaringsmekanismer.
Europeisk-latinamerikansk konsortium for å eliminere galleblærekreft
EULAT eliminer Galleblærekreft (GBC) har som mål å forbedre forebygging, tidlig oppdagelse og behandling av kreft i galleblæren. Kreftregisteret er ansvarlig for arbeidspakke (WP) 3: Nye biomarkører for tidlig oppdagelse av GBC.
Forskning på miljøgifter og kreft
Klorerte, organiske forbindelser er tungt nedbrytbare kjemiske stoffer som kan gi helseskader. Studien undersøker sammenhengen mellom kreft og organokloriner ved bruk av prøver fra Janus serumbank.
Forskningsprosjekt om helse, tarmfunksjon og livskvalitet
Formålet med denne studien er å kartlegge hvordan sykdom og behandling påvirker helse, tarmfunksjon og livskvalitet for personer med tarmkreft.
Fysisk form og kreft
Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger.
Gastronet
Gastronet er et nettverk og program for kvalitetssikring av gastroenterologi i Norge.
Genaktivitet ved testikkelkreft
Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn. Sykdomsårsaken er stort sett ukjent, men arvelige faktorer og forhold under svangerskapet har betydning. Innsikt i genaktivitet ved testikkelkreft kan gi bedre biomarkører og mer presis diagnostikk.
Hjernesvulst blant barn og unge
Kreftregisteret og alle barneklinikker i Norge samarbeider om en vitenskapelig undersøkelse som kan øke vår kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer kan påvirke risikoen for å utvikle hjernesvulst blant barn og unge
Hjertekateterisering av barn med medfødt hjertefeil
Formålet med studien er å etablere en europeisk kohort av barn og unge som har gjennomgått en eller flere hjertekateteriseringer pga. medfødt hjertefeil, for å analysere trender i stråledoser og estimere risiko for leukemi og annen kreftsykdom.
HPV
Humant Papilloma Virus (HPV) er en svært utbredt virusgruppe som i ytterste konsekvens kan føre til kreft, blant annet i livmorhalsen. Kreftregisteret er involvert i en rekke studier som skal øke kunnskapen om HPV.
HPV-sekvensering for biomarkører
Gjennom avansert sekvenserings-teknologi skal forskningsgruppen undersøke ulike biomarkører for HPV.
Hvor fort vokser brystkreftsvulster?
I disse prosjektene brukes data fra Mammografiprogrammet til å utvikle statistiske modeller som kan øke forståelsen av brystkreftsvulsters utvikling og kvinners overlevelse av brystkreft.
ImmigrantScreen
Dette prosjektet skal måle effekt av invitasjon og informasjon til bryst- og tarmkreftscreening på antatt morsmål, samt undersøke årsaker til at innvandrere deltar eller ikke deltar i organisert screening for tarmkreft.
Innovativ satsing på tiltak mot kreft (iPAAC)
Et stort internasjonalt initiativ har som mål å sørge for rask, effektiv og strukturert implementering av rettningslinjer for bedre forebygging, behandling og oppfølging av kreft.
INSPIRE - informasjon om medikamentell kreftbehandling
Kreftregisteret har nå informasjon om medikamentell kreftbehandling, takket være prosjektet INSPIRE. Det finnes data fra både medikamentell kreftbehandling som er gitt på sykehus og legemidler som gis på H-resept. Lungekreft og brystkreft er de første kreftdiagnosene der medikamentell kreftbehandling er tilgjengelig for utlevering av data og analyser.
Intervallkreft ved bruk av tomosyntese
– En internasjonal samlestudie som vil undersøke om tomosyntese er en bedre screeningteknikk for brystkreft enn standard digital mammografi.
JanusRNA - identifisering av tidlige biomarkører for kreft
RNA er involvert i utallige cellulære prossesser i forbindelse med kreftutvikling. Vi undersøker om RNA kan fungere i tidlig deteksjon og som potensiell screening-biomarkør for kreft.
Kan vi anvende nye metoder for å bedre følge opp HPV-positive kvinner?
Metyleringsanalyse for økt treffsikkerhet for behandlingstrengende forstadier til livmorhalskreft og redusert overbehandling relatert til HPV-basert screening
Utvikling av KI-algoritmer i Mammografiprogrammet
I Mammografiprogrammet pågår det forskningsprosjekter for å utvikle kunstig intelligens-algoritmer som kan bidra i vurdering av mammografibilder.
Kostnader og behandling for pasienter med lungekreft
Ved hjelp av data sammensatt fra flere norske registre vil denne studien undersøke helsetjenestekostnader og behandlingsmønstre hos pasienter med lokal avansert og metastatisk ikke-småcellet lungekreft
Kreft blant offshorearbeidere
Det er kjent at noen av de kjemiske forbindelsene i råolje og gass kan være kreftfremkallende. Kreftregisteret har flere pågående forskningsprosjekt som studerer forekomst og kreftrisiko blant offshorearbeidere.
Kreft og graviditet
Påvirkes prognosen hvis man får brystkreft mens man er gravid? Er det større risiko for komplikasjoner hvis man blir gravid etter kreft? Hvis svangerskapsforgiftning virker beskyttende mot å utvikle brystkreft senere i livet, er det slik at svangerskapsforgiftning også gir en bedre prognose for de som faktisk får brystkreft senere?
Kreftrisiko blant landbruksarbeidere
Det overordnede forskningsformålet i dette prosjektet er å studere kreftrisiko blant bønder og andre med arbeid i landbruket.
Brannmenn og kreft
Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer - men vi vet fortsatt for lite om hva denne økte risikoen skyldes. Gjennom dette prosjektet forsøker vi å finne flere av svarene.
Kan kunstig intelligens gi mer presis og effektiv screening for brystkreft?
Dette prosjektet skal undersøke om kunstig intelligens kan hjelpe røntgenlegene i Mammografiprogrammet til å bli enda mer presise og effektive i sin leting etter brystkreft hos kvinner.
Langtidseffekter av brystkreftbehandling
I et postdoktorprosjekt skal vi undersøke om den langsiktige livskvaliteteten blant brystkreftoverlevere er bedre hos kvinner som har fått sin brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet enn den er hos kvinner som har fått brystkreft oppdaget på grunn av symptomer.
Largyngeal papillomatose / Recurrent Respiratory Papillomatosis (RRP)
Laryngeal papillomatose, på engelsk recurrent respiratory papillomatosis (RRP) kan deles inn i to diagnoser basert på smitteårsak og sykdomsdebut. Vi skiller mellom smitte i voksen alder hovedsakelig forårsaket av seksuell aktivitet (Adult onset Recurrent Respiratory Papillomatosis - AoRRP) og smitte hos barn fra mor ved vaginal fødsel (Juvenile onset Recurrent Respiratory Papillomatosis - JoRRP)
Legemidelbruk og kreft
Legemidler kan påvirke kreftrisiko, for eksempel kan hormonpreparater påvirke risikoen bryst- og eggstokkreft. Formålet med prosjektet er å studere sammenhenger mellom legemiddelbruk og risiko for å utvikle ulike krefttyper, samt prognose etter kreftdiagnose.
Legemidler og prognose ved melanom
Melanom er den raskest økende kreftformen i Norge, og Norge har høyest dødelighet i Europa. I denne studien undersøker vi om blodtrykksregulerende legemidler påvirker utvikling og prognose ved melanom i hud.
Livsstilsendringer og fremtidig helse
Det er kjent at røykfritt liv, sunt kosthold og fysisk aktivitet kan forebygge kreft og tidlig død. Man vet mindre om det hjelper å endre livsstil i voksen alder. I dette prosjektet undersøker vi om sunne livsstilsendringer kan forlenge antall friske leveår.
LTFU: Langtidsoppfølging av kvinner som deltok i vaksine mot livmorhalskreft
LTFU-prosjektene undersøker sikkerhet, effekt og varighet av HPV-vaksinene Gardasil og Gardasil-9.
Forskning på tarmscreening (NORCCAP)
NORCCAP (Norwegian Colorectal Cancer Prevention) er en randomisert undersøkelse på tarmscreening. Kreftregisteret har flere aktive forskningsprosjekter som studerer årsaker til tarmkreft basert på denne datainnsamlingen.
Stor kreftøkning frem til år 2020
De nordiske kreftregistrene har utført en større studie av kreftforekomst i Norden, for å beregne krefthyppighet opp mot år 2020. Antall krefttilfeller i Norge blir anslått å øke med 42 % for menn og 36 % for kvinner. Den største delen av økningen skyldes den generelle aldringen i befolkningen, mens en mindre del skyldes risikoøkning.
Ny kreftbehandling og overlevelse
Antall kreftoverlevere øker og det skyldes blant annet forbedret kreftbehandling. I denne studien undersøker vi om nye, dyre kreftbehandlinger reduserer behovet for andre palliative behandlinger, fører til mindre alvorlige bivirkninger og hvor mye nye kreftlegemidler øker totaloverlevelsen hos kreftpasienter.
Bruk av datamodellen OMOP
Tilgjengelige data er en viktig del av Kreftregisterets virksomhet. Det blir også stadig mer fokus på å utføre forskning på en slik måte at flere kan forstå og etterprøve resultatene. Standardisering og harmonisering av data er viktig for å imøtekomme dette.
Pakkeforløp for kreft i Norge
Studien skal belyse om innføringen av pakkeforløp for kreft har ført til endring i ventetider, om det er forskjeller i tilgang til behandling og om helsehjelpen er lik uavhengig av pasientenes bosted.
Persontilpasset tarmscreening
Tarmscreening reduserer forekomst og dødelighet av kreft. Samtidig får mange personer unødvendige undersøkelser fordi de ikke har kreft eller forstadier til kreft. Screeningprogrammer praktiserer «one-size-fits-all» tilnærming der den eneste brukte risikofaktoren er alder. Dette prosjektet undersøker om informasjon om livsstil kan brukes til å persontilpasse tarmscreening til deltagernes risikoprofil.
Registrering av kronisk lymfatisk leukemi
Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) rammer ca. 200 personer i Norge hvert år og er den hyppigste form for leukemi hos voksne i den vestlige verden.
Reseptbelagte legemidler og risiko for melanom
I dette prosjektet undersøker vi om noen av de vanligste brukte legemiddelgruppene ved å påvirke immunforsvaret og følsomhet for UV-stråling, kan påvirke risiko for melanom.
SARS-CoV-2 hos kreftpasienter
Prosjektet ønsker å belyse kreftpasienters risiko for smitte av koronavirus og om disse pasientene er utsatt for et mer alvorlig forløp og død enn resten av befolkningen.
Stressmestring etter brystkreft (SEB)
I forskningsprosjektet Stressmestring etter brystkreft (SEB) tester vi et digitalt helseverktøy for mestring av stress for kvinner som har hatt brystkreft eller forstadier til brystkreft.
Sykdomsforløp hos blærekreftpasienter
Blærekreft er den fjerde hyppigste kreftformen blant menn, og mer enn halvparten av pasientene får tilbakefall. I denne studien skal vi se på sykdomsforløpet for pasienter diagnostisert med blærekreft.
Tarmbakterier og livsstil ved tarmscreening (CRCbiome)
Det er en sammenheng mellom tarmbakterier og tarmkreftrisiko. Vi ønsker å finne en biomarkør basert på bakterieinnhold i avføringsprøver, og undersøke sammenheng mellom forstadier av tarmkreft, livsstilsfaktorer og tarmbakterier.
Testikkelkreft og arv
Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn og mye tyder på at grunnlaget for sykdommen legges allerede i fosterlivet. I dette norsk-svenske samarbeidsprosjektet skal gener som kan ha betydning for utvikling av testikkelkreft undersøkes.
Tomosyntese - fremtidens screeningmetode for brystkreft?
I Tomosyntesestudiene i Bergen (To-Be) undersøkes det om tomosyntese – tredimensjonale mammografibilder – er hensiktsmessig som screeningmetode i Mammografiprogrammet.
Virkning av vitamin D og fedme på blærekreft; risiko og overlevelse
I et postdoktorprosjekt skal vi undersøke om vitamin D-nivåer og fedme har virkning på risiko for utvikling av blærekreft
Vitamin D og kreftprognose
Ultrafiolette (UV) stråler fra sol er vår viktigste kilde til vitamin D og studier har vist krefthemmende av vitamin D. Prosjektet skal undersøke denne sammenhengen med prøver fra Janus serumbank og data fra Kreftregisteret.
