Kreftregisteret er involvert i en rekke omfattende prosjekter. Dette er gjerne prosjekter som går over flere år, og i mange av dem samarbeider vi med ledende, internasjonale kreftforskningsmiljøer.
Forskningsprosjekter
Prosjekter
Asbestssement og kreftrisiko
Det er godt etablert at asbest øker risikoen for lungekreft, mesoteliom og en rekke andre kreftsykdommer. Dette prosjektet er en 70 års oppfølging av arbeidstakere og ektefeller/barn av arbeidstakere ved Norges eneste asbestsementfabrikk, som var i drift fra omlag 1945-1981.
Avsluttede prosjekter
Her kan du se oversikt over avsluttede prosjekter. .
BADDI: Kunstig intelligens i screening med standard mammografi og tomosyntese
I BADDI-prosjektet vil vi etablere kunnskap om bruk av kunstig intelligens for å oppdage brystkreft på screening med standard mammografi og med tomosyntese.
Betydningen av overvekt og sirkulerende små RNA i utvikling av livmorkreft
Prosjektet skal undersøke hvordan alder og livsstilsfaktorer påvirker uttrykket av sirkulerende små RNA blant pasienter med livmorkreft som har avgitt prøver til Janus serumbank.
CT-undersøkelse av barn og kreftrisiko
Formålet med studien er å etablere en europeisk kohort av barn under 20 år som har gjennomgått en eller flere CT-undersøkelser, for å estimere risiko for leukemi, annen kreftsykdom og andre negative helseeffekter.
Overvekt, vitamin D, leptin og melanom: Risiko og prognose
Dette prosjektet har til hensikt å undersøke hvorvidt overvekt er relatert til risiko for og prognose ved melanom i hud; samt risiko for ny primær kreftsykdom etter føflekkreft. Vi studerer også hvorvidt serum nivå av vitamin D og leptin, som er knyttet til overvekt, kan være potensielle forklaringsmekanismer.
Epidemiologiske HPV-studier
Kreftregisterets forskning omfatter forekomst, forebygging, naturlig forløp og utvikling av kreft, samt evaluering av effekten og sikkerheten av HPV-vaksinen Gardasil i Norge og Norden.
Forskning på miljøgifter og kreft
Klorerte, organiske forbindelser er tungt nedbrytbare kjemiske stoffer som kan gi helseskader. Studien undersøker sammenhengen mellom kreft og organokloriner ved bruk av prøver fra Janus serumbank.
Forskningsprosjekt om helse, tarmfunksjon og livskvalitet
Formålet med denne studien er å kartlegge hvordan sykdom og behandling påvirker helse, tarmfunksjon og livskvalitet for personer med tarmkreft.
Fysisk form og kreft
Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger.
Gastronet
Gastronet er et nettverk og program for kvalitetssikring av gastroenterologi i Norge.
Genaktivitet ved testikkelkreft
Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn. Sykdomsårsaken er stort sett ukjent, men arvelige faktorer og forhold under svangerskapet har betydning. Innsikt i genaktivitet ved testikkelkreft kan gi bedre biomarkører og mer presis diagnostikk.
HARMONIC Hjertekateterisering av barn med medfødt hjertefeil og kreft
Formålet med studien er å etablere en europeisk kohort av barn og unge som har gjennomgått en eller flere hjertekateteriseringer pga. medfødt hjertefeil, for å analysere trender i stråledoser og estimere risiko for leukemi og annen kreftsykdom.
Hjernesvulst blant barn og unge
Kreftregisteret og alle barneklinikker i Norge samarbeider om en vitenskapelig undersøkelse som kan øke vår kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer kan påvirke risikoen for å utvikle hjernesvulst blant barn og unge
HPV-sekvensering for biomarkører
Gjennom avansert sekvenserings-teknologi skal forskningsgruppen undersøke ulike biomarkører for HPV.
Hvor fort vokser brystkreftsvulster?
I dette prosjektet skal data fra Mammografiprogrammet brukes til å utvikle statistiske modeller som kan bidra til økt forståelse av brystkreftsvulsters utvikling og kvinners overlevelse av brystkreft.
ImmigrantScreen
Dette prosjektet skal måle effekt av å sende invitasjoner til kreftscreening på antatt morsmål, samt undersøke årsaker til at innvandrere deltar eller ikke deltar i organisert screening for tarmkreft.
Innovativ satsing på tiltak mot kreft (iPAAC)
Et stort internasjonalt initiativ har som mål å sørge for rask, effektiv og strukturert implementering av rettningslinjer for bedre forebygging, behandling og oppfølging av kreft.
INSPIRE - informasjon om medikamentell kreftbehandling
Nye, presise kreftlegemidler gir nytt håp for pasienter og leger. Hvordan kan vi sammen bidra til at dette kommer pasientene og samfunnet best til nytte? Vi trenger bedre oversikt over dagens behandling, både med de eksisterende og de nye kreftlegemidlene. I INSPIRE går bl.a. Legemiddelindustrien, Kreftregisteret og Kreftforeningen sammen for å få dette på plass.
Intervallkreft ved bruk av tomosyntese
– En internasjonal samlestudie som vil undersøke om tomosyntese er en bedre screeningteknikk for brystkreft enn standard digital mammografi.
JanusRNA - identifisering av tidlige biomarkører for kreft
RNA er involvert i utallige cellulære prossesser i forbindelse med kreftutvikling. Vi undersøker om RNA kan fungere i tidlig deteksjon og som potensiell screening-biomarkør for kreft.
Kostnader og behandling for pasienter med lungekreft
Ved hjelp av data sammensatt fra flere norske registre vil denne studien undersøke helsetjenestekostnader og behandlingsmønstre hos pasienter med lokal avansert og metastatisk ikke-småcellet lungekreft
Kreft blant offshorearbeidere
Det er kjent at noen av de kjemiske forbindelsene i råolje og gass kan være kreftfremkallende. Kreftregisteret har flere pågående forskningsprosjekt som studerer forekomst og kreftrisiko blant offshorearbeidere.
Kreft og graviditet
Påvirkes prognosen hvis man får brystkreft mens man er gravid? Er det større risiko for komplikasjoner hvis man blir gravid etter kreft? Hvis svangerskapsforgiftning virker beskyttende mot å utvikle brystkreft senere i livet, er det slik at svangerskapsforgiftning også gir en bedre prognose for de som faktisk får brystkreft senere?
Kreftrisiko blant landbruksarbeidere
Det overordnede forskningsformålet i dette prosjektet er å studere kreftrisiko blant bønder og andre med arbeid i landbruket.
Brannmenn og kreft
Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer - men vi vet fortsatt for lite om hva denne økte risikoen skyldes. Gjennom dette prosjektet forsøker vi å finne flere av svarene.
Kan kunstig intelligens gi mer presis og effektiv screening for brystkreft?
Dette prosjektet skal undersøke om kunstig intelligens kan hjelpe røntgenlegene i Mammografiprogrammet til å bli enda mer presise og effektive i sin leting etter brystkreft hos kvinner.
Langtidseffekter av brystkreftbehandling
I et postdoktorprosjekt skal vi undersøke om den langsiktige livskvaliteteten blant brystkreftoverlevere er bedre hos kvinner som har fått sin brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet enn den er hos kvinner som har fått brystkreft oppdaget på grunn av symptomer.
Legemidelbruk og kreft
Legemidler kan påvirke kreftrisiko, for eksempel kan hormonpreparater påvirke risikoen bryst- og eggstokkreft. Formålet med prosjektet er å studere sammenhenger mellom legemiddelbruk og risiko for å utvikle ulike krefttyper, samt prognose etter kreftdiagnose.
Legemidler og prognose ved melanom
Melanom er den raskest økende kreftformen i Norge, og Norge har høyest dødelighet i Europa. I denne studien undersøker vi om blodtrykksregulerende legemidler påvirker utvikling og prognose ved melanom i hud.
Livsstilsendringer og fremtidig helse
Det er kjent at røykfritt liv, sunt kosthold og fysisk aktivitet kan forebygge kreft og tidlig død. Man vet mindre om det hjelper å endre livsstil i voksen alder. I dette prosjektet undersøker vi om sunne livsstilsendringer kan forlenge antall friske leveår.
Maskinlæring i Mammografiprogrammet (MIM)
- Et forskningsprosjekt med målsetting om å effektivisere og øke kvaliteten på Mammografiprogrammet ved å kombinere automatisk bildeanalyse med radiologisk ekspertise.
Forskning på tarmscreening (NORCCAP)
NORCCAP (Norwegian Colorectal Cancer Prevention) er en randomisert undersøkelse på tarmscreening. Kreftregisteret har flere aktive forskningsprosjekter som studerer årsaker til tarmkreft basert på denne datainnsamlingen.
Stor kreftøkning frem til år 2020
De nordiske kreftregistrene har utført en større studie av kreftforekomst i Norden, for å beregne krefthyppighet opp mot år 2020. Antall krefttilfeller i Norge blir anslått å øke med 42 % for menn og 36 % for kvinner. Den største delen av økningen skyldes den generelle aldringen i befolkningen, mens en mindre del skyldes risikoøkning.
Ny kreftbehandling og overlevelse
Antall kreftoverlevere øker og det skyldes blant annet forbedret kreftbehandling. I denne studien undersøker vi om nye, dyre kreftbehandlinger reduserer behovet for andre palliative behandlinger og hvor mye nye kreftlegemidler øker totaloverlevelsen i befolkningen.
Over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet
I et eget doktorgradsprosjektet blir det gjennomført studier om over- og underdiagnostikk i Mammografiprogrammet. Målet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om hva mammografiscreening innebærer.
Pakkeforløp for kreft i Norge
Studien skal belyse om innføringen av pakkeforløp for kreft har ført til endring i ventetider, om det er forskjeller i tilgang til behandling og om helsehjelpen er lik uavhengig av pasientenes bosted.
Persontilpasset tarmscreening
Tarmscreening reduserer forekomst og dødelighet av kreft, samtidig får mange personer unødvendige undersøkelser fordi de ikke har kreft/forstadier til kreft. Dette prosjektet undersøker om informasjon om livsstil til deltakere kan brukes til å effektivisere tarmscreeningsprogrammet.
Hvor sannsynlig er det at godartede funn og forstadier vil utvikle seg til brystkreft?
I et postdoktorprosjekt i Mammografiprogrammet skal vi studere risikoen for at ulike godartede funn og forstadier til brystkreft utvikler seg til infiltrerende brystkreft, og se på hvilke faktorer som påvirker denne risikoen.
Registrering av kronisk lymfatisk leukemi
Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) rammer ca. 200 personer i Norge hvert år og er den hyppigste form for leukemi hos voksne i den vestlige verden.
Reseptbelagte legemidler og risiko for melanom
Melanom er den raskest økende kreftformen i Norge, og Norge har høyest dødelighet i Europa. I denne studien undersøker vi om enkelte legemidler kan påvirke immunforsvaret og følsomhet for UV-stråling, som i sin tur kan påvirke utvikling av føflekkreft.
SARS-CoV-2 hos kreftpasienter
Prosjektet ønsker å belyse kreftpasienters risiko for smitte av koronavirus og om disse pasientene er utsatt for et mer alvorlig forløp og død enn resten av befolkningen.
Stressmestring etter brystkreft (SEB)
I forskningsprosjektet Stressmestring etter brystkreft (SEB) tester vi et digitalt helseverktøy for mestring av stress for kvinner som har hatt brystkreft eller forstadier til brystkreft.
Sykdomsforløp hos blærekreftpasienter
Blærekreft er den fjerde hyppigste kreftformen blant menn, og mer enn halvparten av pasientene får tilbakefall. I denne studien skal vi se på sykdomsforløpet for pasienter diagnostisert med blærekreft.
Tarmbakterier og livsstil ved tarmscreening (CRCbiome)
Det er en sammenheng mellom tarmbakterier og tarmkreftrisiko. Vi ønsker å finne en biomarkør basert på bakterieinnhold i avføringsprøver, og undersøke sammenheng mellom forstadier av tarmkreft, livsstilsfaktorer og tarmbakterier.
Testikkelkreft og arv
Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn og mye tyder på at grunnlaget for sykdommen legges allerede i fosterlivet. I dette norsk-svenske samarbeidsprosjektet skal gener som kan ha betydning for utvikling av testikkelkreft undersøkes.
Tomosyntese - fremtidens screeningmetode for brystkreft?
I Tomosyntesestudiene i Bergen (To-Be) undersøkes det om tomosyntese – tredimensjonale mammografibilder – er hensiktsmessig som screeningmetode i Mammografiprogrammet.
Virkning av vitamin D og fedme på blærekreft; risiko og overlevelse
I et postdoktorprosjekt skal vi undersøke om vitamin D-nivåer og fedme har virkning på risiko for utvikling av blærekreft
Vitamin D og kreftprognose
Ultrafiolette (UV) stråler fra sol er vår viktigste kilde til vitamin D og studier har vist krefthemmende av vitamin D. Prosjektet skal undersøke denne sammenhengen med prøver fra Janus serumbank og data fra Kreftregisteret.
