Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer - men vi vet fortsatt for lite om hva denne økte risikoen skyldes. Gjennom dette prosjektet forsøker vi å finne flere av svarene.
Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn og mye tyder på at grunnlaget for sykdommen legges allerede i fosterlivet. I dette norsk-svenske samarbeidsprosjektet skal gener som kan ha betydning for utvikling av testikkelkreft undersøkes.
Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn. Sykdomsårsaken er stort sett ukjent, men arvelige faktorer og forhold under svangerskapet har betydning. Innsikt i genaktivitet ved testikkelkreft kan gi bedre biomarkører og mer presis diagnostikk.
NORCCAP (Norwegian Colorectal Cancer Prevention) er en randomisert undersøkelse på tarmscreening. Kreftregisteret har flere aktive forskningsprosjekter som studerer årsaker til tarmkreft basert på denne datainnsamlingen.
Humant Papilloma Virus (HPV) er en svært utbredt virusgruppe som i ytterste konsekvens kan føre til kreft, blant annet i livmorhalsen. Kreftregisteret er involvert i en rekke studier som skal øke kunnskapen om HPV.
Gastronet er et nettverk og program for kvalitetssikring av gastroenterologi i Norge.
Ved hjelp av data sammensatt fra flere norske registre vil denne studien undersøke helsetjenestekostnader og behandlingsmønstre hos pasienter med lokal avansert og metastatisk ikke-småcellet lungekreft
Metyleringsanalyse for økt treffsikkerhet for behandlingstrengende forstadier til livmorhalskreft og redusert overbehandling relatert til HPV-basert screening
Formålet med studien er å etablere en europeisk kohort av barn under 20 år som har gjennomgått en eller flere CT-undersøkelser, for å estimere risiko for leukemi, annen kreftsykdom og andre negative helseeffekter.
Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger.
Det overordnede forskningsformålet i dette prosjektet er å studere kreftrisiko blant bønder og andre med arbeid i landbruket.
RNA er involvert i utallige cellulære prossesser i forbindelse med kreftutvikling. Vi undersøker om RNA kan fungere i tidlig deteksjon og som potensiell screening-biomarkør for kreft.
Gjennom avansert sekvenserings-teknologi skal forskningsgruppen undersøke ulike biomarkører for HPV.
Blærekreft er den fjerde hyppigste kreftformen blant menn, og mer enn halvparten av pasientene får tilbakefall. I denne studien skal vi se på sykdomsforløpet for pasienter diagnostisert med blærekreft.
Påvirkes prognosen hvis man får brystkreft mens man er gravid? Er det større risiko for komplikasjoner hvis man blir gravid etter kreft? Hvis svangerskapsforgiftning virker beskyttende mot å utvikle brystkreft senere i livet, er det slik at svangerskapsforgiftning også gir en bedre prognose for de som faktisk får brystkreft senere?
Dette prosjektet undersøker hvorvidt overvekt er relatert til melanomutvikling og prognose og om serum nivå av vitamin D og leptin, knyttet til overvekt, kan være potensielle forklaringsmekanismer.
Det er en sammenheng mellom tarmbakterier og tarmkreftrisiko. Vi ønsker å finne en biomarkør basert på bakterieinnhold i avføringsprøver, og undersøke sammenheng mellom forstadier av tarmkreft, livsstilsfaktorer og tarmbakterier.
Kreftregisteret og alle barneklinikker i Norge samarbeider om en vitenskapelig undersøkelse som kan øke vår kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer kan påvirke risikoen for å utvikle hjernesvulst blant barn og unge
I dette prosjektet undersøker vi om noen av de vanligste brukte legemiddelgruppene kan øke risikoen for å få melanom, ved at de påvirke immunforsvaret eller vår følsomhet for UV-stråler.
Det er kjent at noen av de kjemiske forbindelsene i råolje og gass kan være kreftfremkallende. Kreftregisteret har flere pågående forskningsprosjekt som studerer forekomst og kreftrisiko blant offshorearbeidere.
Klorerte, organiske forbindelser er tungt nedbrytbare kjemiske stoffer som kan gi helseskader. Studien undersøker sammenhengen mellom kreft og organokloriner ved bruk av prøver fra Janus serumbank.
I Mammografiprogrammet pågår det forskningsprosjekter for å utvikle kunstig intelligens-algoritmer som kan bidra i vurdering av mammografibilder.
I Tomosyntesestudiene i Bergen (To-Be) undersøkes det om tomosyntese – tredimensjonale mammografibilder – er hensiktsmessig som screeningmetode i Mammografiprogrammet.
Et stort internasjonalt initiativ har som mål å sørge for rask, effektiv og strukturert implementering av rettningslinjer for bedre forebygging, behandling og oppfølging av kreft.
Kreftregisteret har nå informasjon om medikamentell kreftbehandling, takket være prosjektet INSPIRE. Det finnes data fra både medikamentell kreftbehandling som er gitt på sykehus og legemidler som gis på H-resept.
Det er kjent at et røykfritt liv, sunt kosthold og fysisk aktivitet kan forebygge kreft og tidlig død. Man vet mindre om det hjelper å endre livsstil i voksen alder. I dette prosjektet undersøker vi om sunne livsstilsendringer kan øke antall friske leveår.
Tarmscreening reduserer forekomst og dødelighet av kreft. Samtidig får mange personer unødvendige undersøkelser fordi de ikke har kreft eller forstadier til kreft. Screeningprogrammer praktiserer «one-size-fits-all» tilnærming der den eneste brukte risikofaktoren er alder. Dette prosjektet undersøker om informasjon om livsstil kan brukes til å persontilpasse tarmscreening til deltagernes risikoprofil.
Legemidler kan påvirke kreftrisiko, for eksempel kan hormonpreparater påvirke risikoen bryst- og eggstokkreft. Formålet med prosjektet er å studere sammenhenger mellom legemiddelbruk og risiko for å utvikle ulike krefttyper, samt prognose etter kreftdiagnose.
Antall kreftoverlevere øker og det skyldes blant annet forbedret kreftbehandling. I denne studien undersøker vi om nye, dyre kreftbehandlinger reduserer behovet for andre palliative behandlinger, fører til mindre alvorlige bivirkninger og hvor mye nye kreftlegemidler øker totaloverlevelsen hos kreftpasienter.
Melanom er den raskest økende kreftformen i Norge, og Norge har den høyest dødelighet i Europa. I denne studien undersøker vi om blodtrykksregulerende legemidler kan bremse melanomutviklingen og være gunstige med tanke på prognose (tilbakefall, metastaseutvikling og dødelighet).
– En internasjonal samlestudie som vil undersøke om tomosyntese er en bedre screeningteknikk for brystkreft enn standard digital mammografi.
I et postdoktorprosjekt skal vi undersøke om den langsiktige livskvaliteteten blant brystkreftoverlevere er bedre hos kvinner som har fått sin brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet enn den er hos kvinner som har fått brystkreft oppdaget på grunn av symptomer.
Det er godt etablert at asbest øker risikoen for lungekreft, mesoteliom og en rekke andre kreftsykdommer. Dette prosjektet er en 70 års oppfølging av arbeidstakere og ektefeller/barn av arbeidstakere ved Norges eneste asbestsementfabrikk, som var i drift fra omlag 1945-1981.
Gjennom retrospektive studier skal vi undersøke fordeler og ulemper ved å benytte kunstig intelligens i vurderingen av screeningbilder i Mammografiprogrammet.
Ultrafiolette (UV) stråler fra sol er vår viktigste kilde til vitamin D og laboratoriestudier har vist at vitamin D regulerer mekanismer som er sentrale i kreftutviklingen. Resultater fra observasjonelle studier indikerer også at et tilstrekkelig nivå av vitamin D kan bedre overlevelse ved kreftsykdom. Dette prosjektet undersøker sammenhenger mellom vitamin D og kreftprognose, basert på serumprøver fra Janus serumbank og kreftdata fra Kreftregisteret.
I forskningsprosjektet Stressmestring etter brystkreft (SEB) tester vi et digitalt helseverktøy for mestring av stress for kvinner som har hatt brystkreft eller forstadier til brystkreft.
Prosjektet undersøker om fedme og vitamin D-nivåer har virkning på risiko for utvikling av blærekreft.
I disse prosjektene brukes data fra Mammografiprogrammet til å utvikle statistiske modeller som kan øke forståelsen av brystkreftsvulsters utvikling og kvinners overlevelse av brystkreft.
Studien skal belyse om innføringen av pakkeforløp for kreft har ført til endring i ventetider, om det er forskjeller i tilgang til behandling og om helsehjelpen er lik uavhengig av pasientenes bosted.
Prosjektet ønsker å belyse kreftpasienters risiko for smitte av koronavirus og om disse pasientene er utsatt for et mer alvorlig forløp og død enn resten av befolkningen.
Prosjektet skal undersøke hvordan alder og livsstilsfaktorer påvirker uttrykket av sirkulerende små RNA blant pasienter med livmorkreft som har avgitt prøver til Janus serumbank.
Prosjektet skal etablere en europeisk kohort av barn og unge som har gjennomgått en eller flere hjertekateteriseringer pga. medfødt hjertefeil, for å analysere trender i stråledoser og estimere risiko for leukemi og annen kreftsykdom hos disse barna.
Dette prosjektet skal måle effekten av invitasjon og informasjon til bryst- og tarmkreftscreening på antatt morsmål, samt undersøke årsaker til at innvandrere deltar eller ikke deltar i organiserte screeningprogrammer for bryst- og tarmkreft.
I BADDI-prosjektet vil vi etablere kunnskap om bruk av kunstig intelligens for å oppdage brystkreft på screening med standard mammografi og med tomosyntese.
Formålet med denne studien er å kartlegge hvordan sykdom og behandling påvirker helse, tarmfunksjon og livskvalitet for personer med tarmkreft.
EULAT eliminer Galleblærekreft (GBC) har som mål å forbedre forebygging, tidlig oppdagelse og behandling av kreft i galleblæren. Kreftregisteret er ansvarlig for arbeidspakke (WP) 3: Nye biomarkører for tidlig oppdagelse av GBC.
Tilgjengeliggjøring av data er en viktig del av Kreftregisterets virksomhet. Det blir også stadig mer fokus på å utføre forskning på en slik måte at flere kan forstå og etterprøve resultatene. Standardisering og harmonisering av data er viktig for å imøtekomme dette.
I denne studien skal vi undersøke om kunstig intelligens i kombinasjon med røntgenleger kan fungere minst like bra for å påvise brystkreft som dagens standardprosedyre i Mammografiprogrammet, der to røntgenleger vurderer bildene.
Covid-19 epidemien utfoldet seg forskjellig i de ulike nordiske land. I tillegg til direkte effekt av viruset SARS-CoV-2, ble det tidlig publisert data som viste at pandemien også hadde indirekte følger på helse, inklusivt på kreftbehandling
Her kan du se oversikt over avsluttede prosjekter.