Forskningsprosjekter

Kreftregisteret er involvert i en rekke omfattende prosjekter. Dette er gjerne prosjekter som går over flere år, og i mange av dem samarbeider vi med ledende, internasjonale kreftforskningsmiljøer.

Pågående prosjekter

Brannmenn og kreft

Det er kjent at brannmenn har høyere risiko for en del kreftformer - men vi vet fortsatt for lite om hva denne økte risikoen skyldes. Gjennom dette prosjektet forsøker vi å finne flere av svarene.

Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn og mye tyder på at grunnlaget for sykdommen legges allerede i fosterlivet. I dette norsk-svenske samarbeidsprosjektet skal gener som kan ha betydning for utvikling av testikkelkreft undersøkes.

Genaktivitet ved testikkelkreft

Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn. Sykdomsårsaken er stort sett ukjent, men arvelige faktorer og forhold under svangerskapet har betydning. Innsikt i genaktivitet ved testikkelkreft kan gi bedre biomarkører og mer presis diagnostikk.

Forskning på tarmscreening (NORCCAP)

NORCCAP (Norwegian Colorectal Cancer Prevention) er en randomisert undersøkelse på tarmscreening. Kreftregisteret har flere aktive forskningsprosjekter som studerer årsaker til tarmkreft basert på denne datainnsamlingen.

HPV

Humant Papilloma Virus (HPV) er en svært utbredt virusgruppe som i ytterste konsekvens kan føre til kreft, blant annet i livmorhalsen. Kreftregisteret er involvert i en rekke studier som skal øke kunnskapen om HPV.

LTFU: Langtidsoppfølging av kvinner som deltok i vaksine mot livmorhalskreft

Gastronet

Gastronet er et nettverk og program for kvalitetssikring av gastroenterologi i Norge.

Kostnader og behandling for pasienter med lungekreft

Ved hjelp av data sammensatt fra flere norske registre vil denne studien undersøke helsetjenestekostnader og behandlingsmønstre hos pasienter med lokal avansert og metastatisk ikke-småcellet lungekreft

Kan vi anvende nye metoder for å bedre følge opp HPV-positive kvinner?

Metyleringsanalyse for økt treffsikkerhet for behandlingstrengende forstadier til livmorhalskreft og redusert overbehandling relatert til HPV-basert screening

CT-undersøkelse av barn og kreftrisiko

Formålet med studien er å etablere en europeisk kohort av barn under 20 år som har gjennomgått en eller flere CT-undersøkelser, for å estimere risiko for leukemi, annen kreftsykdom og andre negative helseeffekter.

Fysisk form og kreft

Siden tidlig på 90-tallet har et økende antall studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for kreftsykdom, men finner generelt svake sammenhenger.

Kreftrisiko blant landbruksarbeidere

Det overordnede forskningsformålet i dette prosjektet er å studere kreftrisiko blant bønder og andre med arbeid i landbruket.

JanusRNA - identifisering av tidlige biomarkører for kreft

RNA er involvert i utallige cellulære prossesser i forbindelse med kreftutvikling. Vi undersøker om RNA kan fungere i tidlig deteksjon og som potensiell screening-biomarkør for kreft.

HPV-sekvensering for biomarkører

Gjennom avansert sekvenserings-teknologi skal forskningsgruppen undersøke ulike biomarkører for HPV.

Sykdomsforløp hos blærekreftpasienter

Blærekreft er den fjerde hyppigste kreftformen blant menn, og mer enn halvparten av pasientene får tilbakefall. I denne studien skal vi se på sykdomsforløpet for pasienter diagnostisert med blærekreft.

Kreft og graviditet

Påvirkes prognosen hvis man får brystkreft mens man er gravid? Er det større risiko for komplikasjoner hvis man blir gravid etter kreft? Hvis svangerskapsforgiftning virker beskyttende mot å utvikle brystkreft senere i livet, er det slik at svangerskapsforgiftning også gir en bedre prognose for de som faktisk får brystkreft senere?

Overvekt, vitamin D, leptin og melanom: Risiko og prognose

Dette prosjektet undersøker hvorvidt overvekt er relatert til melanomutvikling og prognose og om serum nivå av vitamin D og leptin, knyttet til overvekt, kan være potensielle forklaringsmekanismer.

Tarmbakterier og livsstil ved tarmscreening (CRCbiome)

Det er en sammenheng mellom tarmbakterier og tarmkreftrisiko. Vi ønsker å finne en biomarkør basert på bakterieinnhold i avføringsprøver, og undersøke sammenheng mellom forstadier av tarmkreft, livsstilsfaktorer og tarmbakterier.

Hjernesvulst blant barn og unge

Kreftregisteret og alle barneklinikker i Norge samarbeider om en vitenskapelig undersøkelse som kan øke vår kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer kan påvirke risikoen for å utvikle hjernesvulst blant barn og unge

Reseptbelagte legemidler og risiko for melanom

I dette prosjektet undersøker vi om noen av de vanligste brukte legemiddelgruppene kan øke risikoen for å få melanom, ved at de påvirke immunforsvaret eller vår følsomhet for UV-stråler.

Kreft blant offshorearbeidere

Det er kjent at noen av de kjemiske forbindelsene i råolje og gass kan være kreftfremkallende. Kreftregisteret har flere pågående forskningsprosjekt som studerer forekomst og kreftrisiko blant offshorearbeidere.

Forskning på miljøgifter og kreft

Klorerte, organiske forbindelser er tungt nedbrytbare kjemiske stoffer som kan gi helseskader. Studien undersøker sammenhengen mellom kreft og organokloriner ved bruk av prøver fra Janus serumbank.

Utvikling av KI-algoritmer i Mammografiprogrammet

I Mammografiprogrammet pågår det forskningsprosjekter for å utvikle kunstig intelligens-algoritmer som kan bidra i vurdering av mammografibilder.

Tomosyntese - fremtidens screeningmetode for brystkreft?

I Tomosyntesestudiene i Bergen (To-Be) undersøkes det om tomosyntese – tredimensjonale mammografibilder – er hensiktsmessig som screeningmetode i Mammografiprogrammet.

Innovativ satsing på tiltak mot kreft (iPAAC)

Et stort internasjonalt initiativ har som mål å sørge for rask, effektiv og strukturert implementering av rettningslinjer for bedre forebygging, behandling og oppfølging av kreft.

INSPIRE - informasjon om medikamentell kreftbehandling

Kreftregisteret har nå informasjon om medikamentell kreftbehandling, takket være prosjektet INSPIRE. Det finnes data fra både medikamentell kreftbehandling som er gitt på sykehus og legemidler som gis på H-resept.

Livsstilsendringer og fremtidig helse

Det er kjent at et røykfritt liv, sunt kosthold og fysisk aktivitet kan forebygge kreft og tidlig død. Man vet mindre om det hjelper å endre livsstil i voksen alder. I dette prosjektet undersøker vi om sunne livsstilsendringer kan øke antall friske leveår.

Persontilpasset tarmscreening

Tarmscreening reduserer forekomst og dødelighet av kreft. Samtidig får mange personer unødvendige undersøkelser fordi de ikke har kreft eller forstadier til kreft. Screeningprogrammer praktiserer «one-size-fits-all» tilnærming der den eneste brukte risikofaktoren er alder. Dette prosjektet undersøker om informasjon om livsstil kan brukes til å persontilpasse tarmscreening til deltagernes risikoprofil.

Legemidelbruk og kreft

Legemidler kan påvirke kreftrisiko, for eksempel kan hormonpreparater påvirke risikoen bryst- og eggstokkreft. Formålet med prosjektet er å studere sammenhenger mellom legemiddelbruk og risiko for å utvikle ulike krefttyper, samt prognose etter kreftdiagnose.

Ny kreftbehandling og overlevelse

Antall kreftoverlevere øker og det skyldes blant annet forbedret kreftbehandling. I denne studien undersøker vi om nye, dyre kreftbehandlinger reduserer behovet for andre palliative behandlinger, fører til mindre alvorlige bivirkninger og hvor mye nye kreftlegemidler øker totaloverlevelsen hos kreftpasienter.

Legemidler og prognose ved melanom

Melanom er den raskest økende kreftformen i Norge, og Norge har den høyest dødelighet i Europa. I denne studien undersøker vi om blodtrykksregulerende legemidler kan bremse melanomutviklingen og være gunstige med tanke på prognose (tilbakefall, metastaseutvikling og dødelighet).

Intervallkreft ved bruk av tomosyntese

– En internasjonal samlestudie som vil undersøke om tomosyntese er en bedre screeningteknikk for brystkreft enn standard digital mammografi.

Langtidseffekter av brystkreftbehandling

I et postdoktorprosjekt skal vi undersøke om den langsiktige livskvaliteteten blant brystkreftoverlevere er bedre hos kvinner som har fått sin brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet enn den er hos kvinner som har fått brystkreft oppdaget på grunn av symptomer.

Asbestssement og kreftrisiko

Det er godt etablert at asbest øker risikoen for lungekreft, mesoteliom og en rekke andre kreftsykdommer. Dette prosjektet er en 70 års oppfølging av arbeidstakere og ektefeller/barn av arbeidstakere ved Norges eneste asbestsementfabrikk, som var i drift fra omlag 1945-1981.

Fordeler og ulemper ved kunstig intelligens i Mammografiprogrammet

Gjennom retrospektive studier skal vi undersøke fordeler og ulemper ved å benytte kunstig intelligens i vurderingen av screeningbilder i Mammografiprogrammet.

Vitamin D og kreftprognose

Ultrafiolette (UV) stråler fra sol er vår viktigste kilde til vitamin D og laboratoriestudier har vist at vitamin D regulerer mekanismer som er sentrale i kreftutviklingen. Resultater fra observasjonelle studier indikerer også at et tilstrekkelig nivå av vitamin D kan bedre overlevelse ved kreftsykdom. Dette prosjektet undersøker sammenhenger mellom vitamin D og kreftprognose, basert på serumprøver fra Janus serumbank og kreftdata fra Kreftregisteret.

Stressmestring etter brystkreft (SEB)

I forskningsprosjektet Stressmestring etter brystkreft (SEB) tester vi et digitalt helseverktøy for mestring av stress for kvinner som har hatt brystkreft eller forstadier til brystkreft.

Virkning av vitamin D og fedme på blærekreft; risiko og overlevelse

Prosjektet undersøker om fedme og vitamin D-nivåer har virkning på risiko for utvikling av blærekreft.

Hvor fort vokser brystkreftsvulster?

I disse prosjektene brukes data fra Mammografiprogrammet til å utvikle statistiske modeller som kan øke forståelsen av brystkreftsvulsters utvikling og kvinners overlevelse av brystkreft.

Pakkeforløp for kreft i Norge

Studien skal belyse om innføringen av pakkeforløp for kreft har ført til endring i ventetider, om det er forskjeller i tilgang til behandling og om helsehjelpen er lik uavhengig av pasientenes bosted.

SARS-CoV-2 hos kreftpasienter

Prosjektet ønsker å belyse kreftpasienters risiko for smitte av koronavirus og om disse pasientene er utsatt for et mer alvorlig forløp og død enn resten av befolkningen.

Betydningen av overvekt og sirkulerende små RNA i utvikling av livmorkreft

Prosjektet skal undersøke hvordan alder og livsstilsfaktorer påvirker uttrykket av sirkulerende små RNA blant pasienter med livmorkreft som har avgitt prøver til Janus serumbank.

Hjertekateterisering av barn med medfødt hjertefeil

Prosjektet skal etablere en europeisk kohort av barn og unge som har gjennomgått en eller flere hjertekateteriseringer pga. medfødt hjertefeil, for å analysere trender i stråledoser og estimere risiko for leukemi og annen kreftsykdom hos disse barna.

ImmigrantScreen

Dette prosjektet skal måle effekten av invitasjon og informasjon til bryst- og tarmkreftscreening på antatt morsmål, samt undersøke årsaker til at innvandrere deltar eller ikke deltar i organiserte screeningprogrammer for bryst- og tarmkreft.

BADDI: Kunstig intelligens i screening med standard mammografi og tomosyntese

I BADDI-prosjektet vil vi etablere kunnskap om bruk av kunstig intelligens for å oppdage brystkreft på screening med standard mammografi og med tomosyntese.

Forskningsprosjekt om helse, tarmfunksjon og livskvalitet

Formålet med denne studien er å kartlegge hvordan sykdom og behandling påvirker helse, tarmfunksjon og livskvalitet for personer med tarmkreft.

Europeisk-latinamerikansk konsortium for å eliminere galleblærekreft

EULAT eliminer Galleblærekreft (GBC) har som mål å forbedre forebygging, tidlig oppdagelse og behandling av kreft i galleblæren. Kreftregisteret er ansvarlig for arbeidspakke (WP) 3: Nye biomarkører for tidlig oppdagelse av GBC.

OMOP-prosjekter

Tilgjengeliggjøring av data er en viktig del av Kreftregisterets virksomhet. Det blir også stadig mer fokus på å utføre forskning på en slik måte at flere kan forstå og etterprøve resultatene. Standardisering og harmonisering av data er viktig for å imøtekomme dette.