Yrkes- og miljøeksponering

For å forebygge kreft er det essensielt å forstå sykdommens årsaker. Historisk sett ble man kjent med kreftårsaker for flere hundre år siden etter observasjoner og studier av kreft i ulike yrkesgrupper. Det hendte at forskjellene i sykdomsforekomst mellom en yrkesgruppe og resten av befolkningen var så tydelige at en sammenheng mellom yrkeseksponering og sykdom var åpenbar.

I dag er arbeidslivet i Norge og Europa generelt sett mye tryggere enn det var for 60 år siden. Vanligvis er forskjellene mellom lav og høy eksponering for potensielt kreftfremkallende stoffer mindre nå enn før, takket være økt kunnskap, oppmerksomhet og tiltak, slik som grenseverdier, verneutstyr og økt bruk av lukkede industrielle prosesser. Likevel er det fortsatt behov for kunnskap om eller i hvilken grad kreftforekomsten endres etter slike tiltak.

Noen kjente og mulige kreftfremkallende påvirkninger i arbeidslivet finnes også i miljøet rundt oss alle, slik som radon, benzen, asbest, eksos og mange av de “nye” miljøgiftene (syntetiske kjemiske stoffer). Selv om eksponeringsnivåene ofte er lavere enn i arbeidslivet, er det viktig å vurdere den betydning påvirkningen kan ha for den generelle befolkning. Er det en målbar risiko knyttet til eksponering ved lave nivåer over lang tid? Vet vi nok om nye stoffer som blir brukt i industriell sammenheng for å erstatte stoffer som er blitt forbudt? Slike problemstillinger utforsker vi i flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.