Screeningbasert forskning

Screeningbasert forskning er avgjørende for å utvikle og forbedre screeningprogrammene våre, og øke samfunnets kunnskap om forstadier og tidligdiagnostikk av kreft.

Sist oppdatert: 29.11.2022

Screeningprogrammene er sentrale i arbeidet for å forebygge kreft og redusere byrden av kreftsykdom i Norge. Det finnes tre kreftscreeningprogrammer i Norge – Mammografiprogrammet, Livmorhalsprogrammet og Tarmscreeningprogrammet.

Overordnet målsetting for den screeningbaserte forskningen i Kreftregisteret er at målgruppene skal kunne tilbys trygge og effektive screeningprogrammer, og slik bidra til lavere forekomst og/eller redusert dødelighet av de aktuelle sykdommene. 

Forskningen skal også bidra til å finne de beste løsningene for de som får tilbud om screening, og kartlegge fordeler og ulemper ved screening.

Disse problemstillingene arbeider vi med i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, i samarbeid med ulike kliniske fagmiljøer, forskere og andre.

Forskning innen brystkreftscreening 

Forskningen i Mammografiprogrammet er for tiden særlig rettet mot å øke forståelsen av brystkreftsvulsters utvikling, fordeler og ulemper ved mammografiscreening, muligheter for og konsekvenser av kunstig intelligens og annen teknologi, livskvalitet og langtidseffekter av brystkreftbehandling, kompresjon, trykk og kvinners opplevelse av screeningundersøkelsen, og innvandrerkvinners deltakelse i screeningprogrammet. Les mer om aktuelle forskningstemaer i Mammografiprogrammet her. Noen av de pågående prosjektene kan du lese mer om her:

Forskning innen tarmkreftscreening

Det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft sendte sine første invitasjoner i mai 2022. Med et nytt nasjonalt screeningprogram vil også forskningen på både tarmkreft og screening øke.

Kreftregisteret har siden 2012 gjennomført en pilotstudie på tarmkreftscreening. Dette har gitt muligheten for en rekke forskningsprosjekter.

Forskning innen livmorhalskreftscreening

Forskningen innen livmorhalskreftscreening er for tiden særlig rettet mot å øke forståelsen av effekten av HPV-vaksinasjon, forekomsten av HPV blant befolkningen, utforske muligheter for persontilpasset screening mot livmorhalskreft, samt å se om oppmøtet til screeningprogrammet øker ved tilbud om selvtatt hjemmetest.