Tidlig vaksinasjonseffekt: Kjønnsvortetrender i Norge

Det kan ta mange år fra man blir smittet med HPV til livmorhalskreft oppstår. Kjønnsvorter derimot, oppstår etter 2-3 måneder etter smitte med HPV. Dette prosjektet studerer derfor kjønnsvortetrender for å vurdere tidlig effekt av HPV-vaksinen.
Sist oppdatert: 09.02.2021

Bakgrunn

Kjønnsvorter kommer fra det seksuelt overførbare viruset Human Papillomavirus (HPV). Kjønnsvorter er den vanligste kliniske manifestasjonen av en HPV-infeksjon, og omtrent 11% av alle nordiske kvinner får kjønnsvorter i løpet av livet.

HPV-vaksinen som benyttes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, beskytter mot 2 av HPV-typene som forårsaker 90% av kjønnsvortene.

Fra du er smittet med HPV kan det ta opptil 10 år før livmorhalskreft oppstår. Forstadier til livmorhalskreft oppstår innen tre år. Kjønnsvorter derimot, har en relativt kort inkubasjonstid på ca 2 - 3 måneder.

Trender av kjønnsvorter har aldri tidligere blitt beskrevet i Norge. For å studere epidemiologien til denne sykdommen, og for å vurdere effekten av HPV-vaksinen, vil data fra Norsk Pasientregister, SYSVAK og Reseptregisteret kombineres.

I Danmark har en betydelig større andel av kvinner fått HPV-vaksine sammenlignet med Norge. For å sammenligne HPV-vaksineeffekt på kjønnsvorter på befolkningsnivå gjøres en tilsvarende analyse gjøres også på danske data.

Hensikt

I denne studien ser vi på forekomst av kjønnsvorter blant norske kvinner og menn født i perioden 1975 - 2003.

Dette er en registerbasert, ikke-intervenerende studie. Det betyr at all informasjon som brukes i studien allerede er innsamlet, og studien vil derfor ikke kreve aktiv deltakelse fra de som inngår i studiens datamateriale.

Resultater

I den første del av studien har vi sammenlignet forekomst av kjønnsvorter i Danmark og Norge i 2015, seks år etter at HPV-vaksinen ble et gratis tilbud til 12 år gamle jenter. Studien viser at færre får kjønnsvorter i begge land, men at nedgangen er langt større i Danmark.

Forklaringen forskerne peker på er at det bare var Danmark som hadde innhentingsvaksinering av eldre jenter i denne perioden.

Videre ses det også tydelige forskjeller mellom norske og danske menn. Det er interessant å se at forekomsten av kjønnsvorter går ned blant menn, selv om de ikke har fått systematisk tilbud om vaksine i noen av landene i perioden vi har undersøkt. Det kan tolkes som at menn får en indirekte beskyttelse mot kjønnsvorter ved at færre kvinner har HPV-smitte etter vaksinering.

Les mer om resultatene her.

Status

De første resultatene er ferdig analysert og publisert. Nå jobbes det med nye analyser.

I de nye analysene ser vi nærmere på forekomsten av kjønnsvorter på individnivå blant kvinner og menn født i perioden 1975-2003. Ved hjelp av data fra Reseptregisteret og Norsk pasientregister ser vi på sannsynlighet for kjønnsvorter som en funksjon både av alder, om man har tatt vaksine eller ikke (vaksinestatus), alder da man tok vaksine og kalenderår. Sistnevnte ser vi på for å ta hensyn til grad av flokkimmunitet. Målet er å få et ennå mer detaljert bilde av effekten av HPV-vaksine på kjønnsvorteforekomst.

Publikasjoner

Orumaa M, Kjaer SK, Dehlendorff C, Munk C, Olsen AO, Hansen BTCampbell SNygård M (2020)
The impact of HPV multi-cohort vaccination: Real-world evidence of faster control of HPV-related morbidity
Vaccine, 38 (6), 1345-1351

DOI 10.1016/j.vaccine.2019.12.016PubMed 31917039