Om Janus serumbank

De som har gitt blodprøver til Janusbanken har gitt et verdifullt bidrag til kreftforskningen. Her finnes mer informasjon om Janusbankens historie, og hva prøvene har blitt brukt til.

Siden er publisert 24.10.2017

Janusbankens historie

Innsamlingen til Janus Serumbank ble igangsatt på initiativ av professor i patologi, Olav Torgersen. Banken ble formelt etablert i 1973, og Kreftforeningen finansierte driften fram til 2004. Da ble banken overført til Kreftregisteret, som i dag forvalter materialet og er ansvarlig for administrasjon og drift av banken. I 2008 etablerte Janusbanken eget laboratorium ved Kreftregisteret. Biobanken består av serum fra 318 628  menn og kvinner som deltok i forskjellige nasjonale hjerte-karundersøkelser, i perioden 1972-2004. I Oslo og omegn deltok også Røde Kors blodgivere. Prøvene i Janusbanken kommer derfor fra hele landet, og både by og land er representert. En liten andel prøver kommer fra tidligere janusgivere som har fått kreft, og har vært til behandling ved Radiumhospitalet. Mer inngående informasjon kan leses i artikkelen "Cohort Profile: the Janus Serum Bank Cohort in Norway", skrevet av Hilde Langseth et al, 2016. 

Formål

Formålet med innsamlingen av det biologiske materialet og behandling av data i Janusbanken har siden oppstarten vært å bygge opp en ressurs for forskning på årsaker til kreft og tidlig oppdagelse av kreft, samt øke forståelsen av sykdomsprosessen, gjennom å måle biokjemiske og immunologiske endringer i serumprøver tatt før en kreftdiagnose 

Prøvematerialet

Prøvene i Janusbanken består av blodserum, som er den klare, gule væskefasen som skilles ut når blod koagulerer. Det består av om lag 90 % vann, og inneholder proteiner (immunoglobuliner, transportproteiner og enzymer), lipider, hormoner, vitaminer, mineraler, salter og ioner, aminosyrer, vannløselige komponenter, uorganiske elektrolytter, sukker, karbondioksid og oksygen. Serumet i Janusbanken inneholder også små mengder hvite blodceller, antagelig på grunn av at separasjonen mellom blodceller og serum ikke har vært komplett. 

Nedfryste serumprøver

Prøvene i Janusbanken oppbevares nedfryst på minus 25 ºC. De eldste prøvene har vært oppbevart siden 1973. For å være sikker på at prøvene holder tilstrekkelig kvalitet har forskere ved Janusbanken har gjennomført flere kvalitetsstudier, hvor en rekke komponenter er undersøkt med tanke på lagringstid og temperatur. Resultatene viser noe varierende stabilitet, men en rekke komponenter viser seg å være svært stabile selv etter mange års lagring.


 Forskningsaktivitet

Janusprøvene er blitt brukt i en lang rekke studier, både nasjonalt og internasjonalt. Det er i dag stor forskningsaktivitet, spesielt innenfor årsaksforskning og forskning på tidlige markører for kreft. Til nå har om lag 70 000 prøver fra biobanken blitt analysert, innenfor et bredt spekter av biokjemiske analyser. Både biomarkører for eksponering, effekt, prognose og genetisk sårbarhet er undersøkt. Janusbanken består av et stort antall prøver, både fra personer som har utviklet kreft og fra friske personer, og flere av disse har donert serum gjentatte ganger.  Dette gir en unik mulighet til å følge sykdomsutviklingen gjennom tiden før diagnose. Undergruppen med prøver tatt etter diagnosetidspunktet gjør det mulig å undersøke endringer i biomarkører hossamme individ før og etter en kreftdiagnosen. Ny teknologi gjør det mulig å bruke prøvene også i mer avanserte molekylære analyser. Blant annet har det blitt produsert miRNA-profiler i et stort datasett fra Janusbanken, og det har blitt vist at DNA i Janusprøvene er av tilstrekkelig kvalitet og kvantitet for genomisk SNP genotyping ved bruk av mikroarray-teknologi.