For forskere

• Oversikt og statistikk av prøvemateriale i Janus serumbank.
• Beskrivelse av innsamlingen, deltakere, oppfølgingstid og andre viktige aspekter ved Janus serumbank.
• Beskrivelse av tilgjengelige spørreskjemadata, og kompletthet og kvalitet for de forskjellige variablene i spørreskjemaene.  

Nøstet kasus-kontroll-design, der både kasus og kontroller hentes fra den samme prøvekohorten, er det mest brukte i Janusbanken.

Kasus identifiseres ved kobling til Kreftregisteret ved hjelp av fødselsnummer. Kontrollgruppen gir et estimat for eksponering i prøvekohorten. Matching på individnivå er typisk i dette designet. Vanlige matchekriterier i Janusprosjekter er kjønn, alder, fylke, tappedato og kohort.  Matching på lagringstid (tappedato) er viktig for å minimere påvirkning av preanalytiske og lagringsrelaterte faktorer og livsstil.

I en biobank vil det alltid være en avveining mellom å spare materiale fra sjeldne kasus og behovet for å matche mot kontroller fra hele kohorten for å unngå utvalgsbias. I Janus har vi tilgang på et stort antall valgbare kontroller og effekten av denne type bias anses derfor for å være svært liten.

Utvalgskriterier i Janus-prosjekter

Kvalitetssikring i biobankarbeid involverer alle faser fra prøvetaking til publisering av vitenskapelige resultater. Dette inkluderer prøvebehandling, prøvelagring, analysemetoder, datakvalitet og forvaltningsrelaterte forhold som prøvetilgjengelighet for forskere, vitenskapelig vurdering av prosjekter, studiedesign og kodesystem. Både lagring og prøvebehandling av biologiske prøver er underlagt lovgivning for personvern noe som nødvendiggjør strenge prosedyrer og rutiner.

Janus serumbank har etablert sin egen kvalitetsmanual som omfatter alle prosedyrer og dokumenter som er nødvendig for at biobanken skal følge krav til vitenskapelig metode, etikk, lover, forordninger og avtaler for håndtering av prosjekter og inneha profesjonalitet overfor forskere og forskningslaboratorier.

Prøvekvalitet

Prøvene i Janus serumbank er lagret ved -25 grader Celcius, og de eldste prøvene har vært lagret i mer enn 40 år. For at målinger av en prøve skal noe verdi, må vi vite om den har endret seg i løpet av den tiden som har gått siden den ble tappet. 

Faktorer som kan påvirke prøvekvaliteten:

• Prøvebehandling før nedfrysing
  • Tapping
  • Koagulering
  • Sentrifugering
  • Transport og tid før nedfrysing
• Lagringseffekter
  • Nedbrytning
  • Oksidering
  • Tap av vann (sublimasjon)
  • Endring av matriks
• Komponentstabilitet
  • Kunnskap om hvilke komponenter som er stabile under lagring er essensielt for studier basert på biobankmaterialet.

Stabilitetsdata

Prøvekvaliteten er blitt dokumentert gjennom stabilitetsstudier. Her kan du laste ned en tabell som viser stabilitetsdata for utvalgte serumkomponenter. 

Biaskriterium er basert på biologisk variasjon, innen et individ og mellom individer. Den prosentvise forskjellen mellom ferske og langtidslagrede prøver må ikke avvike mer enn tillatt bias dersom man skal kunne angi forskjellen som ubetydelig.

Med ny teknologi kan Janusmaterialet brukes i genetiske studier. For eksempel har vi vist at miRNA og DNA i prøvene er av god nok kvalitet til å gjøre sekvenseringsanalyser. 

Utvalgte publikasjoner av vitenskapelige resultater fra kvalitetsstudier

1. Ekstrom PO, Bjorge T, Dorum A, Longva AS, Heintz KM, Warren DJ, Hansen S, Gislefoss RE, Hovig E.
   Determination of hereditary mutations in the BRCA1 gene using archived serum samples and capillary electrophoresis.
   Anal Chem 2004; 76(15):4406-4409.
   
   
2. Ulvik A, Vollset SE, Hansen S, Gislefoss R, Jellum E, Ueland PM.
   Colorectal cancer and the methylenetetrahydrofolate reductase 677C -> T and methionine synthase 2756A -> G polymorphisms: a study of 2 168 case-control pairs from the JANUS cohort.
   Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2004; 13(12):2175-2180.
   
   
3. Keller A, Leidinger P, Gislefoss R, Haugen A, Langseth H, Staehler P, Lenhof HP, Meese E.
   Stable serum miRNA profiles as potential tool for non-invasive lung cancer diagnosis.
   RNA Biol 2011; 8(3).

• Prosjektleder må ha forskningskompetanse tilsvarende PhD-nivå
• Forskningsprosjektenes problemstillinger må være innenfor formålet med Janus serumbank. Formålet er beskrevet i Retningslinjer for forvaltning og bruk av biologisk materiale og data fra Janus serumbank
• Før det biologiske materialet eller forskningsdataene kan utleveres, må prosjektet være godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
• Søker må godtgjøre at prosjektet har lovlig behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen (GDPR) artikkel 6 og artikkel 9, og at behov for personvernkonsekvensvurdering er vurdert etter GDPR artikkel 35. Utlevering av opplysninger og/eller biologisk materiale til tredjestater forutsetter at vilkårene i GDPR er oppfylt.
• Minst én samarbeidspartner/medforfatter fra Kreftregisteret må utnevnes.
• Biologisk materiale eller forskningsdata utleveres ikke før finansiering er sikret
• For å kunne forvalte det biologiske materialet på best mulig måte er det nødvendig å ta et økonomisk vederlag for å benytte prøvene i forskningsprosjekter.

Forskere som ønsker å søke om tilgang til biologisk materiale og eller data må være oppmerksom på følgende:

• Alle forskningsprosjekter som omfatter opplysninger og/eller biologisk materiale fra Janus serumbank, krever etisk forhåndsgodkjenning fra Regional Etisk Komite (REK)
• Alle forskningsprosjekter må i tillegg ha lovlig behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen (GDPR) artikkel 6 og artikkel 9.
• Søker må også ha vurdert behov for personvernkonsekvensvurdering etter GDPR artikkel 35. Søker må godtgjøre at kravene er oppfylt før data kan gjøres tilgjengelige.
• Utlevering av opplysninger og/eller biologisk materiale til tredjestater forutsetter at vilkårene i GDPR er oppfylt. 

Grunnprisen per prosjekt er NOK 50.000 (eks. mva). Følgende elementer inngår i grunnprisen:

• Behandling av søknad til Janus om bruk av serumprøver
• Oppsett av forskningsprotokoll (studiedesign, kriterier for utvelgelse av populasjonsgrunnlag)
• Forskningsstøtte: søknad om utlevering av data fra Kreftregisterets datautleveringsenhet og eventuelle andre dataeiere, filbehandling, kvalitetssikring, prosjektkoordinering
• Kostnader knyttet til administrasjon ved utlevering av data

Betaling per prøve er sammensatt av pris gradert etter prøvevolum + arbeidskostnader (se tabellen under). I tillegg kommer fraktkostnader i forbindelse med forsendelse av prøvene.

Prøvekostnader - Prosjekter med ekstern prosjektleder

 *Arbeidskostnader (plukking, pipettering og materialkostnader) er per 20.04.2018 beregnet til NOK 50,- pr prøve

I tillegg til prøvekostnaden vil alle forskningsprosjekter faktureres for arbeid utført av data manager. Pris per time er NOK 900 (eks.mva). Det estimeres 30-50 timer per prosjekt, avhengig av kompleksiteten på det enkelte datauttrekket. Arbeid utført av data manager inkluderer:

• Kobling mot Kreftregisteret for identifisering av studiegrunnlaget (utvelgelse av spesifikke kreftdiagnoser og friske kontrollindivider)
• Påkobling av prosjektspesifikke covariabler
• Sammenstilling av endelig forskningsfil
• Kvalitetssikring og dokumentasjon

Sekretariatet i Janusbanken kan gi hjelp til vitenskaplige problemstillinger og studiedesign. Styringsgruppen tar den vitenskapelige vurderingen av prosjektsøknader for å sikre best utnyttelse av materialet i banken.

Janus sekretariatet, som består av både teknisk personell og forskere, har betydelig erfaring innenfor biobankvirksomhet og har en viktig rolle i daglig drift av banken. Våre ambisjoner er å være et godt rådgivende organ for forskere både med tanke på vitenskapelige problemstillinger, studiedesign og laboratorieanalyser, men også gi hjelp til å forbedre søknader når det er nødvendig. 

For å få tilgang til materiale fra Janus serumbank må du fylle ut et elektronisk søknadsskjema på Kreftregisterets metadatabase og legge ved nødvendig dokumentasjon. Ufullstendige søknader vil ikke bli vurdert.

En fullstendig søknad inneholder:

• • Utfylt søknadsskjema. 
  • En detaljert vitenskapelig protokoll, som inneholder bakgrunn og målsetting med studien, metodebeskrivelse, beskrivelse av dataflyt (data management) og en dataanalyseplan, begrunnelse for ønsket serumvolum, styrkeberegninger og planlagte publikasjoner
  • CV til prosjektleder og andre sentrale deltakere i prosjektgruppen (maksimalt fire sider)
  • Informasjon om finansiering av prosjektet
  • Godkjent personvernkonsekvensvurdering eller en begrunnet vurdering av hvorfor dette ikke er nødvendig. Utredningen skal inneholde beskrivelse av behandlingsgrunnlag iht. artikkel 6 og 9 i GDPR
  • Dersom prosjektleder er fra Norge må REK-godkjenning vedlegges søknaden

Prosjektleder vil motta bekreftelse på mottatt søknad fra janus@kreftregisteret.no

Janubanken har en multidisiplinær styringsgruppe med fagområder innenfor epidemiologi, molekylærbiologi, virologi, biokjemi og statistikk. Styringsgruppen er ansvarlig for den vitenskapelige vurderingen av prosjektsøknader for å sikre best utnyttelse av materialet i banken.

Ved godkjent søknad mottar søker epost fra Janus serumbank om godkjent prosjekt. Kreftregisteret inngår en avtale med forskningsinstitusjonen som prosjektleder er knyttet til, hvor vilkår for godkjenningen fremkommer

Ved delvis godkjenning/ godkjenning under vilkår, vil søker bli bedt om å utbedre eller utdype søknaden. Dette behandles av styringsgruppen, og søker mottar epost fra Janus serumbank med endelig vedtak.

Alle prøver i et forskningsprosjekt får unike koder som gjør at prosjektet kan analyseres blindet. Kasus-kontrollstatus og annen informasjon om kreftdiagnose blir først utlevert etter resultatene er returnert til Janussekretariatet. Påkobling av kreftinformasjon gjøres av Kreftregisterets datautlevingsenhet (DUE) som kontrollerer at alle nødvendige dokumenter foreligger før avidentifisert datafil utleveres til forsker. Kodesystemet sikrer personvernet til giverne og forhindrer forskningsfusk.

Når laboratorieanalysene er ferdigstilte skal resultatene returneres til Janussekretariatet.