image

Janus serumbank

Janus serumbank inneholder blodprøver fra 318.628 nordmenn. Janusbanken er en populasjonsbasert biobank forbeholdt kreftforskning, og er unik når det gjelder størrelse og antall prøver. På disse sidene finner du nyttig informasjon for givere og forskere.

Siden er oppdatert 3.juli 2018

 

Prøvene er samlet inn i perioden 1972-2004 og er lagret ved minus 25 grader Celsius. Prøvene kommer fra 318 628 personer som har deltatt i helseundersøkelser i Norge og fra blodgivere i Oslo og omegn.  På disse sidene kan du lese mer om Janusbankens formål, historie og prøvemateriale. 

Innsamlingen til Janusbanken er nå avsluttet.

Banken er unik i verdenssammenheng med hensyn til størrelse og antall krefttilfeller. Årlige koblinger til Kreftregisteret viser at per 31.12.2016 er det registrert 84 043 krefttilfeller blant giverne i Janusbanken. 

Behandlingsgrunnlag og ansvar:

Janusbanken er en generell forskningsbiobank, som er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), ref. 2017/366. Kreftregisteret er forskningsansvarlig institusjon og ansvarshavende for biobanken er Hilde Langseth. Kreftregisteret har konsesjon fra Datatilsynet til å behandle helseopplysninger i tilknytning til Janusbanken (Ref. Nr 08/00655-8/IUR). Databehandlingsansvarlig er Kreftregisteret, og prosjektleder er Hilde Langseth. 

 

 

Til deg som har gitt prøve til Janus

Du er en av 318 628 som har gitt blod til Janus serumbank og dermed gitt et verdifullt bidrag til kreftforskning både nasjonalt og internasjonalt.

Her kan du finne mer informasjon om


 

Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Betydningen av DNA-metylering ved testikkelkreft som risikofaktor for utvikling av sykdommen 

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen blant unge menn. Forekomsten i den vestlige verden er tredoblet i løpet av de siste tiårene, sannsynligvis på grunn av et samspill mellom miljøfaktorer og sårbarhetsgener for testikkelkreft. Årsaken til sykdommen er i stor grad ukjent, men epigenetiske forandringer i form av avvikende DNA-metylering forårsaket av ytre faktorer, antas å være involvert. Hypotesen i denne studien er at endringer i DNA-metylering som oppstår i nærheten av påviste sårbarhetsgener for testikkelkreft, kan være en viktig mekanisme for å modifisere risikoen. Målet med studien er å undersøke hvilken betydning DNA-metylering har for å utvikle testikkelkreft. Fra Janus Serumbank vil det inngå serumprøver fra 82 pasienter med testikkelkreft og 82 kontrollpersoner. Endringer i DNA-metylering skal undersøkes i serumprøver fra testikkelkreftpasientene tatt før diagnose og sammenliknes med friske kontrollpersoner. Alle prøvene skal sekvenseres epigenomisk i form av en såkalt ‘epigenome-wide association study’ (EWAS). Våre mest interessante resultater (‘top hits’) vil bli replikert i en nederlandsk kohort av testikkelkreftkasus og kontroller. Resultatene vil øke vår forståelse av hvilke epigenetiske forandringer i form av avvikende DNA-metylering, som ligger til grunn for utviklingen av testikkelkreft. Resultatene som fremkommer fra studien vil ikke være prediktive. Prosjektleder er Tom Grotmol ved Kreftregisteret. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 2018/442. 


 

Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Undersøkelser av virale årsaker til hjernekreft 

Malignt gliom er den vanligste formen for hjernesvulst. Sykdommen oppstår i gliacellene i hjernen, dvs. i celler som har ulike hjelpe- og støttefunksjoner for nervecellene. Sykdommen er ofte svært alvorlig og vi vet dessverre vet lite om årsakene. Det er vist at allergi ser ut til å gi nedsatt risiko, og denne studien vil undersøke om infeksjoner kan ha betydning. Fra Janus serumbank vil det inngå serumprøver fra 350 deltakere som har fått en gliomdiagnose, og 350 friske kontroller. Det vil måles spesifikke antistoffer mot om lag 40 virus og andre mikrober. Laboratorieanalysene utføres ved Det tyske kreftforskningssenteret (DKFZ) i Heidelberg. Vi håper at resultatene kan bidra til å gi økt kunnskap om infeksjonenes rolle i utviklingen av gliom, og at det på lang sikt kan bedre mulighetene til forebygging og behandling. Prosjektleder er Kathleen M. Egan ved H. Lee Moffitt Cancer Center & Research Institute. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 2017/2140. 


 

Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Sirkulerende tidligmarkører for lungekreft 

Lungekreft er en sykdom med dårlig prognose siden diagnosen ofte blir stilt på et sent stadium. Formålet med denne studien er å identifisere paneler med nye tumorassosierte autoantistoffer (TAAb) for å oppdage lungekreft tidligere enn vi klarer i dag. Nye biomarkører skal brukes sammen med eksisterende blodbaserte biomarkører og lavdose CT-skann. Dette er viktig for å kunne forbedre tidlig diagnostikk av lungekreft, kunne identifisere pasienter på et tidligere tidspunkt og  gi mulighet for livreddende behandling av sykdommen. I studien skal prøver fra Janus serumbank analyseres, og det skal kobles på data fra Kreftregisteret og spørreskjemadata fra landsomfattende helseundersøkelser. Det vil inngå prøver fra om lag 130 pasienter med lungekreft og rundt 390 friske kontroller. Prosjektleder er Renée Turzanski Fortner ved German Cancer Research Center. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr 2017/2163. 

 


 

Nytt forskningsprosjekt i Janus serumbank: Immunmarkører og risiko for myelomatose: en prospektiv studie som bruker prøver fra Janus serumbank

Multippelt myelom/myelomatose skyldes ondartet klonal vekst av plasmaceller. Myelomatose eller benmargskreft er i de fleste tilfellene en uhelbredelig sykdom. Et mulig forstadium til myelomatose er MGUS (monoclonal gammopathy of undetermined significance). Risiko for at MGUS utvikler seg til myelomatose er ca. 1 % pr. år. Formålet med prosjektet er å undersøke immunmarkører i en studie med multippelt myelom- og MGUS-kasus og kreftfrie kontroller for å kartlegge endring i immunmarkørerover tid som kan indikere progresjon av myelomatose. Til sammen vil det inngå serumprøver fra over 550 individer med diagnostisert myelomatose eller MGUS, og 350 friske kontrollindivider. Prosjektleder er Florentin Späth ved Umeå Universitet og Norrlands Universitetssjukhus. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr 2017/2192. 


 


Til forskere og samarbeidspartnere

Retningslinjer for bruk av Janus Serumbank

Neste søknadsfrist er 01.11.2018 

Hvordan søke om serumprøver

Søknadsskjema

Priser for bruk av Janus Serumbank

 

 

Biobank Norge 2

Kreftregisteret og Janus Serumbank er nå aktive samarbeidspartnere i Biobank Norge 2. Dette er et konsortium med ti partnere, opprettet for å skape en nasjonal biobankinfrastruktur for helseforskning. På disse sidene finner du mer informasjon om Biobank Norge.