Ny statlig kommunikasjonspolitikk

Høring - ny statlig kommunikasjonspolitikk. Kreftregisterets høringssvar:

Kreftregisteret gir i hovedsak sin tilslutning til fornyet statlig kommunikasjonspolitikk.

Veiledning og informasjon er et av kjernepunktene i instituttets virksomhet. I § 1-3 i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret (Kreftregisterforskriften) skal vi: 

”- gi råd og veiledning om helsehjelp mot kreftsykdommer
- gi råd og informasjon til øvrig forvaltning og befolkningen om tiltak som kan forebygge utvikling av kreftsykdom”

Kreftregisteret føler at den nye statlige kommunikasjonspolitikken i stor grad støtter opp omkring dette. Det er viktig at arbeidet med samordning av informasjon på f. eks. virksomhetenes internettsider gir brukerne veiledning om hvilke institusjoner som har ansvar for hva. Det er betydelig gevinst for brukere og virksomhetene ved en slik samordning. Vi har f. eks. ønsker om en beskrivelse av alle aktører på kreftområdet og deres ansvar slik at brukerne kan kanaliseres til rett aktør i forhold til de spørsmål de måtte ha. God samordning og samhandling er også viktig for å kunne foreta risikokommunikasjon til brukerne i enkeltsaker.  

Vi har følgende synspunkter på utdypingen av statlig kommunikasjonspolitikk:

Til punkt 3.2.: Aktiv formidling av resultatene av Kreftregisterets virksomhet har alltid vært et prioritert område, men hovedutfordringen er, til enhver tid, å kunne tilgjengeliggjøre vanskelig medisinsk fagkunnskap i en enkelt og forståelig språkdrakt. En slik formidling er noe vi tar med stort alvor og vi finner det krevende i en virkelighet som i økende grad preges av enkle, og til dels unyanserte budskap. 

Til punkt 3.3.: Kreftregisteret er i ferd med å ta i bruk ny teknologi for både å bedre kommunikasjonen med våre kunder og effektivisere vår egenforvaltning. Dette utgjør en vinn-vinn situasjon for brukerne og for virksomhetene. Vi i Kreftregisteret tilbyr dynamiske selvbetjeningsløsninger for enkelt datauttrekk fra vår hovedstatistikk i vår nye webportal slik at brukerne kan hente ut enkel statistikk selv. Dette vil også, på sikt, avlaste vår datautleveringsenhet og minske saksbehandlingstid for mer krevende statistikkjøring. Vi synes at den positive effekten av slike løsninger for virksomhetene også bør uttrykkes i dokumentet.    

Til punkt 3.4.: Vi synes også det er prisverdig at kommunikasjon på fremmedspråk vektlegges i høringsutkastet. Vår erfaring er at betydningen av språk men ikke minst kulturforståelse er undervurdert i offentlig kommunikasjon. Kreftregisteret har i 2009 satt fokus på informasjon om screening til kvinner av pakistansk herkomst. I dette arbeidet har involvering av innvandrernes egne nettverk vært sentral. Vi har lært at en kulturell tilpasning av budskapet er vel så viktig som det rent språklige. Vi mener derfor at betydningen av den kulturelle konteksten ikke er tilstrekkelig vektlagt i utkast til ny kommunikasjonspolitikk.

Til punkt 3.6.: I forhold til mediekontakt legges det vekt på at en ansatt har full rett og anledning til å delta i samfunnsdebatten som fagperson og privatperson, og at det er spesielt verdifullt at fagfolk deltar i den offentlige debatten på sine egne fagområder. For Kreftregisteret som kunnskaps-leverandør er det sentralt å vise kompleksiteten på kreftområdet ved en fri dialog i dette offentlige rom. Kreftregisteret (Institutt for populasjonsbasert kreftforskning) er, ved siden av å være et forskningsinstitutt også et forvaltningsorgan gjennom driften av screeningsprogrammer for bryst- og livmorhalskreft. Denne dobbelrollen er utfordrende og det kan være krevende for oss å skille mellom rollen som forsker og forvalter i vår kommunikasjon med omverdenen.  

Hvis en ansatt uttaler seg om interne, administrative forhold, forutsetter det at ledelsen i virksomheten er gjort kjent med synspunktene i en intern prosess før vedkommende går ut offentlig. Det kan i enkeltsaker være behov for at en virksomhet har ett syn på en sak, og at det legges begrensninger på å uttale flere meninger. Dette bør imidlertid være kun i unntakstilfeller og dette må være tydelig kommunisert internt.

Når det gjelder eksklusivitet for aviser mener vi at dette bør unngås der det anses at informasjonen bør betraktes som felleseie. Kreftregisteret gjennomførte, etter en henvendelse fra en avis, en prosess der vi vurderte hvorvidt eksklusivitet kunne gis til ett medium i forhold til dekning av den årlige kreftstatistikken som instituttet utformer. Vi fant at tilgang til vår kreftstatistikk, som det sentrale resultat av vår lovpålagte virksomhet, skulle gis til samtlige medier. Vi ser imidlertid ingen betenkelighet at en kan gi en avis eksklusivitet til en enkeltsak. Vi mener imidlertid at det bør foretas en ytterligere vurdering av hvilke type saker der en frarår eksklusiv tilgang til ett nyhetsmedium.

Med vennlig hilsen

Frøydis Langmark
Direktør

Tor Johnsen
Informasjonsleder