Kreftregisterets historie

Før Kreftregisteret ble etablert, var registrering av de som døde av kreft den eneste kilden til kunnskap om kreftforekomsten i Norge. Den Norske Lægeforenings Kræftkomité forsøkte å etablere en landsdekkende registrering av kreftsykdommer i 1908, men dessverre var det liten respons fra legene.

Dr.med. F.G. Gade, komitéens mangeårige sekretær, var en ivrig forkjemper for befolkningsbasert kreftforskning og -registrering. Hans bok «Kreftsykdommene», utgitt i 1929, ble samme år nedlagt i Radiumhospitalets grunnsten.

Kreftregisteret ble opprettet 17. oktober 1951, med bakgrunn i en innstilling fra den daværende Landsforeningen mot Kreft til Sosialdepartementet våren 1950. Sosialdepartementet ga, med hjemmel i Lov om legers rettigheter og plikter, pålegg til landets sykehus, patologiske institutter og røntgenavdelinger om at alle krefttilfeller skulle meldes til Kreftregisteret fra 1. januar 1952.

Kreftregisteret holdt til i lokaler ved Det Norske Radiumhospital, og var administrativt underlagt et styre med representanter fra Helsedirektoratet, Landsforeningen mot Kreft, Det Norske Radiumhospital og Statistisk sentralbyrå.

Kreftregisteret ble da hovedsaklig finansiert av Landsforeningen mot Kreft.
I 1972 fikk institusjonen betegnelsen Institutt for epidemiologisk kreftforskning, og i 1979 overtok staten totalansvaret. Kreftregisteret flyttet i 1991 til Fridtjof Nansens vei på Majorstuen, hvor institusjonen fortsatt har sine lokaler i nummer 19.

I 1994 ble institusjonen direkte underlagt Sosial- og helsedepartementet, og styrefunksjonen opphørte. I 2001 ble navnet endret til Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning.

Fra 1. januar 2002 ble Kreftregisteret en del av RHF Helse Sør, som en del av Det norske radiumhospital HF, men organisert som selvstendig institutt med eget kapittel i statsbudsjettet. Igjen ble et eget styre opprettet. Fra 1. januar 2005 ble Kreftregisteret overført til det nye Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, fra 2009 en del av Oslo universitetssykehus HF, på samme premisser.

Fra å være fire ansatte i 1951, har virksomheten nå til sammen om lag 150 ansatte fordelt på cirka 115 årsverk. Databasen inneholder komplette nasjonale data av høy kvalitet helt fra 1953. Nye krav til registreringens kvalitet, og et ønske om økt innsats for yrkesrelaterte kreftsykdommer, masseundersøkelser, klinisk overvåking og arvelig kreft, har bidratt til sterk vekst i virksomheten.

I løpet av Kreftregisterets første 35 år ble det avlagt én doktorgrad (av professor Bjelke), som til gjengjeld er internasjonalt meget vel ansett og hyppig sitert. I de siste 20 år er det gjennom Kreftregisteret tatt 38 doktorgrader.