Start > ... > Hvordan skiller man mellom kreftopphopninger som har en felles årsak og tilfeldige opphopninger?
Hvordan skiller man mellom kreftopphopninger som har en felles årsak og tilfeldige opphopninger?
Noen kjennetegn som kan tyde på en felles årsak, kan være:
- Mange tilfeller av én og samme kreftform
- Mange tilfeller av ellers sjeldne kreftformer
- Et økt antall tilfeller av en kreftform som er uvanlig i en bestemt aldersgruppe, f. eks. mange tilfeller hos barn av en kreftform som vanligvis opptrer hos voksne
- Et økt antall tilfeller av en krefttype som man vet pleier å ha en bestemt årsak (for eksempel vet man at brysthinnekreft, eller mesoteliom, svært ofte er forårsaket av eksponering for asbeststøv)
Om man i et nabolag eller på en arbeidsplass observerer en opphopning av mange forskjellige krefttyper, og spesielt slike som prostata-, bryst-, lunge-, og tykktarmkreft, som er ganske vanlige kreftformer, er det liten grunn til å tro at de har en felles årsak. I tillegg er det slik at risikoen for kreft øker jo eldre vi blir. Det er derfor rimelig å forvente flere krefttilfeller i et nabolag med mange eldre enn i nabolag hvor det hovedsakelig bor yngre mennesker. I et stabilt bomiljø, hvor mange voksne har bodd i flere tiår, er det derfor å vente at antallet krefttilfeller stiger ganske mye med tiden. Det er lite trolig at en slik opphopning av krefttilfeller har noen felles årsak, eller representerer noen økt risiko ved å bo i nabolaget.
For å få en oversikt over antall krefttilfeller av ulike kreftformer fordelt på fylke, alder og kjønn, kan du gå til Kreftstatistikk.