Cluster/kreftopphopning

En kreftopphopning er en opphopning av kreftsykdom innenfor et geografisk område, innenfor et visst tidsrom, eller innenfor en gruppe mennesker som har noe til felles (som for eksempel arbeidsplass).

Opphopninger vil alltid kunne forekomme som et resultat av tilfeldigheter, fordi krefttilfeller aldri fordeler seg helt jevnt over et tidsrom eller i et geografisk område. Utfordringen blir derfor å skille mellom tilfeldige opphopninger, og opphopninger som har en felles årsak.

Noen kjennetegn som kan tyde på en felles årsak, kan være:
- Mange tilfeller av én og samme kreftform
- Mange tilfeller av ellers sjeldne kreftformer
- Et økt antall tilfeller av en kreftform som er uvanlig i en bestemt aldersgruppe, f. eks. mange tilfeller hos barn av en kreftform som vanligvis opptrer hos voksne
- Et økt antall tilfeller av en krefttype som man vet pleier å ha en bestemt årsak (for eksempel vet man at brysthinnekreft, eller mesoteliom, svært ofte er forårsaket av eksponering for asbeststøv)

Om man i et nabolag eller på en arbeidsplass observerer en opphopning av mange forskjellige krefttyper, og spesielt slike som prostata-, bryst-, lunge-, og tykktarmkreft, som er ganske vanlige kreftformer, er det liten grunn til å tro at de har en felles årsak. I tillegg er det slik at risikoen for kreft øker jo eldre vi blir. Det er derfor rimelig å forvente flere krefttilfeller i et nabolag med mange eldre enn i nabolag hvor det hovedsakelig bor yngre mennesker. I et stabilt bomiljø, hvor mange voksne har bodd i flere tiår, er det derfor å vente at antallet krefttilfeller stiger ganske mye med tiden. Det er lite trolig at en slik opphopning av krefttilfeller har noen felles årsak, eller representerer noen økt risiko ved å bo i nabolaget.

For å få en oversikt over antall krefttilfeller av ulike kreftformer fordelt på fylke, alder og kjønn, kan du gå til Kreftstatistikk.

Mange av krefttilfellene i Norge kan knyttes til livsstil, som røyking og soling, og en del kreftformer tror vi har sammenheng med kostholdet.

Røntgenstråler eller radioaktivitet, asbeststøv og andre kreftfremkallende stoffer som er vanligst i arbeidslivet, kan også forårsake en del krefttilfeller.

Nesten alle de kreftfremkallende stoffene som er kjent i dag, øker risikoen for en enkelt eller noen få bestemte kreftformer, og sjelden et spekter av ulike kreftformer. Viktige unntak fra dette er tobakk, arsen og radioaktiv stråling, som har sammenheng med en rekke ulike kreftsykdommer.

Noen ganger kan de kreftfremkallende stoffene virke sammen med andre faktorer (som røyking, asbest og radongass) slik at det kan være vanskelig å skille de forskjellige påvirkningene fra hverandre.

Fra man blir utsatt for et kreftfremkallende stoff og til man utvikler kreftsykdom kan det ta lang tid, ofte mellom ti og førti år. Dette gjør også at det kan være vanskelig å avsløre årsakssammenhenger.

Den lange tiden mellom eksponering og utvikling av kreftsykdom gjør at det er liten grunn til å tro at en opphopning av mange krefttilfeller i en nystartet bedrift eller på et nytt byggefelt har sin årsak i en felles miljøpåvirkning i nærmiljøet. Det gjør det også mindre sannsynlig at samme årsak skulle føre til kreft på samme tidspunkt i en gruppe mennesker.

Mener du at ditt nabolag, din bedrift, din skole eller lignende er spesielt utsatt for kreftsykdom, kan du kontakte fastlegen eller kommunelegen som kjenner de lokale forholdene godt. Dersom fast-/kommunelegen finner antallet krefttilfeller mistenkelig, vil ofte hun/han kontakte Kreftregisteret eller andre institusjoner med særlig kompetanse som f. eks. Statens strålevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens arbeidsmiljøinstitutt eller Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet.

Nei, Kreftregisteret kan ikke uten videre gå ned på gatenivå for å undersøke hvor mange rapporterte krefttilfeller som finnes. For å gjøre slike undersøkelser kreves det spesielle tillatelser, samtidig som det er tid- og ressurskrevende. Kreftregisteret kan derimot gi en oversikt over antall krefttyper av de ulike kreftformene fordelt på fylke, aldersgruppe, kjønn og tidsperiode. Slike opplysninger kan du også på Kreftstatistikk-sidene.

Utredning av kreftopphopinger er ressurskrevende. For å gå i gang med en slik utredning må det være begrunnet mistanke og gjerne en logisk sammenheng mellom en antatt årsak, tidsrom og kreftsykdom. Noen ganger kan det foreligge tidligere studier som har undersøkt lignende sammenhenger, og det kreves at slike studier blir grundig vurdert.

Det kan dessuten tenkes at det ikke en enkelt faktor som er årsak til en opphopning, men at flere faktorer spiller inn. Arbeidet med å skille slike faktorer og påvise en sammenheng mellom eksponering og kreftsykdom kan være både langvarig og vanskelig. Slike utredninger vil ofte være så kostbare at det er nødvendig å søke om finansiering før man kan gå i gang.

I tillegg er det en rekke tillatelser som må innhentes før studien kan settes i gang. Om prosjektet omfatter bruk av sensitive personopplysninger må det søkes konsesjon fra Datatilsynet for å samle inn disse. For bruk av helseopplysninger må det søkes dispensasjon av taushetsplikten fra Helsedirektoratet, og i tillegg skal en medisinsk etisk komité ha godkjent prosjektet.

Det første som må gjøres, er å avgrense det geografiske området og/eller den aktuelle tidsperioden eller menneskegruppen. Avgrensningen bør gjøres uten kjennskap til hvor krefttilfellene er oppstått, og helst på bakgrunn av hvor eller når en mistenkt eksponering har forekommet. Det er viktig at de forhåndsbestemte grensene ikke strekkes for å få med ekstra krefttilfeller. Dersom grensene trekkes opp etter hvor krefttilfellene forekommer, blir det umulig å avgjøre om dette har sammenheng med noe annet enn vår egen mistanke. Det blir nesten som å lete etter mynter under en gatelykt om natta. Det er større sjanse for å finne mynter der enn hvis man leter i mørket, men vi kan ikke avgjøre om det er flere mynter der enn det vi ville forvente.

Så må det undersøkes hvor mange tilfeller av kreftformen som forekommer innen den avgrensingen som er gjort. Da telles kun primærtilfeller av krefttypen, dvs. at man teller nye tilfeller av kreft, ikke spredning. Tallet på krefttilfeller vil deretter kunne sammenliknes med den kreftforekomst vi ville forventet dersom risikoen hadde fulgt de nasjonale kreftratene (avhengig av kjønn, alder og diagnoseperiode).

- Antallet krefttilfeller som du har observert
- Hvilke kreftformer det er snakk om
- Hvilket fylke/kommune det er snakk om
- Hvilken tidsperiode det er snakk om
- Hva som eventuelt kan være en mistenkt årsak

Noen ganger har det vist seg at opphopning av krefttilfeller har ført til identifikasjon av stoffer eller påvirkninger som har kunnet forklare situasjonen. Dette gjelder en del av de kjente kreftfremkallende stoffene i arbeidslivet. Mange av disse ble oppdaget i perioder hvor arbeidslokalene var svært forurenset. Etter hvert som mange kreftfremkallende påvirkninger er blitt kjent og har kommet under kontroll, er det mer sjelden å gjøre slike oppdagelser i arbeidslivet. Ofte blir man stående med en del ubesvarte spørsmål selv etter grundige undersøkelser, og en mulig forklaring er da at opphopningen skyldes tilfeldigheter. Det kan være av stor hjelp hvis det utføres tilsvarende undersøkelser blant mennesker som har opplevd liknende eksponering. Hvis spørsmålet gjelder kreftsykdommer der mange faktorer (som miljø, livsstil og gener) virker sammen, kan det være vanskelig å skille disse faktorene fra hverandre.