Den totale kreftbyrden i Norge, uttrykt gjennom antall nye tilfeller, har blitt større det siste tiåret, som den har siden Kreftregisteret startet. Dette gjenspeiler reelle risikoøkninger for flere vanlige krefttyper, som bryst-, tarm- og lungekreft, men det kan også knyttes til økt evne til å stille diagnose. Eksempel på det sistnevnte er utbredelsen av prostatakreft siden 1990-årene.
Det økte omfanget av disse vanlige kreftdiagnosene kompenseres delvis av at det blir færre tilfeller av flere andre krefttyper, blant annet magekreft hos begge kjønn og livmorhalskreft hos kvinner.
En stor del av det økte antallet kreftdiagnoser kan tilskrives at befolkningen øker og at gjennomsnittlig levealder blir høyere.
