Ofte stilte spørsmål

- Undersøkelsen er todelt. Den ene delen retter seg mot tidligere ansatte ved raffineriet. Det er rimelig å anta at disse personene har vært mer utsatt for kjemisk påvirkning enn beboerne i området rundt, og forekomsten av kreft blant tidligere ansatte vil kunne gi en pekepinn om mulige miljømessige konsekvenser. Den andre delen av undersøkelsen gjelder befolkningen. Der vil vi se på kreftforekomsten i forhold til folks bohistorie mens raffineriet var i drift.

- Prosjektene består av mange trinn. Det må først og fremst opprettes oversikt over hvilke personer som er involvert, både ved raffineriet og som beboere. Oversikter over raffineriansatte er allerede fremskaffet, men oversikter over beboere må utarbeides på grunnlag av data fra Folkeregisteret/ Statistisk sentralbyrå. Før dette kan skje må det innehentes godkjenning fra Etisk råd og Datatilsynet. For å kunne se på helseforhold, må vi i tillegg ha godkjenning fra Helsedirektoratet.

- Ja, det er laget en tidsplan for prosjektet, den kan du se HER.

- Kreftregisteret har ikke mulighet til å gjøre medisinske undersøkelser på enkeltpersoner. I den utstrekning det er behov for medisinske undersøkelser av enkeltpersoner, vil de måtte utføres av allmennhelsetjenesten i kommunen, eventuelt av bedriftshelsetjenesten dersom plagene er arbeidsrelatert.

- Det er forståelig at mange er redde for å få kreft, for kreftsykdommene vil ofte være forbundet med dramatikk, både for den syke og de pårørende. Og det er mange av oss som rammes av kreft, særlig når vi kommer over 50-60-års-alderen. Dessverre er det ennå svært begrensete muligheter til å avdekke kreftsykdom tidlig ved rutinemessige helsekontroller. Egentlig er det bare brystkreft og kreft i livmorhalsen hvor det foreligger noenlunde gode holdepunkter for at aktiv tidlig oppsporing kan være av verdi. For de fleste andre kreftformer er en vanlig grad av årvåkenhet og generell forebyggende innsats derfor det vi vil anbefale.

Kreftregisterets foreløpige undersøkelser av kreftforekomsten i Sola kommune som helhet, tyder på at den ligger nokså nær forekomsten i landet forøvrig. Men det er ennå for tidlig å si om det for visse kreftformer kan foreligge en økt forekomst.

- Vi ønsker ikke å ta stilling til utformingen av et slikt nedslagsfelt. I forbindelse med studien har vi samlet inn informasjon om produksjonsvolum og utslippstall fra raffineriets driftsperiode. Disse tallene blir benyttet av Norsk institutt for luftforskning til å beregne spredningen av utslipp til luft fra raffineriet.

- Dette er en avveining som bygger på flere forhold. Først og fremst regner vi med at eventuelle miljøeffekter i størst grad vil berøre de som tidligere jobbet ved raffineriet, dernest dem som bor i nærområdene, som altså oppholder seg der størsteparten av døgnet. Personer som oppholder seg i nærområdet rundt 8 timer daglig 5 dager i uka, antar vi er mindre utsatt enn dem som bor der fast. Hvis det her var snakk om en kjent og sterk kreftfare, ville saken kanskje fortone seg annerledes. I tillegg er det både vanskelig og svært ressurskrevende å fremskaffe fullstendige personoversikter over alle som har arbeidet i et område og hvor lenge de har vært der.

- I korte trekk kan vi si det slik: De to undersøkelsene vil basere seg på kunnskap om enkeltpersoners arbeidsforhold og bostedsadresser, og tidspunkt og varighet for disse. Det vil også bli gjennomgått hvilke kjemiske forbindelser som kan være involvert, hvilke konsentrasjoner det kan dreie seg om, og hvordan slik påvirkning eventuelt kan nå frem til enkeltindividene. Kreftforekomsten vil så bli sammenlignet både med forekomsten i landet som helhet, mens man tar hensyn til alder, kjønn og tidsperiode, og vi vil foreta interne sammenlikninger i bedriften og i kommunen. All informasjonen vil måtte oppsummeres i en datafil, og sammenligningene må gjøres gjennom en analyse med statistiske metoder. Derved vurderer man sannsynligheten for at det aktuelle kreftbildet skal oppstå.

Denne metoden er grunnlaget for svært mye av vår kunnskap om helse og miljø, og er nødvendig for å få en mest mulig nøytral vurdering av forholdene.

Det har blitt dannet en ressursgruppe for Sola-prosjektet som har jevnlige møter. Denne gruppa utgjøres av representanter fra Sola kommune, fra Shell, fra de tidligere ansatte ved raffineriet og beboere i kommunen.

- Kreftregisterets undersøkelse skjer på gruppeplan, og tar først og fremst utgangspunkt i data fra Folkeregisteret om hvem som har vært bosatt i Sola, data fra Norsk institutt for luftforskning om graden av forurensning i ulike deler av kommunen, og data fra Kreftregisteret om hvem som er rammet av kreft. En egen studie vil ta for seg de tidligere raffineri-ansatte og vurdere kreftforekomst opp mot det kjemiske arbeidsmiljøet. Kreftregisteret har ikke anledning til å snakke med alle naboer eller tidligere ansatte ved raffineriet, men vi vil hente inn informasjon fra en del personer med nær kjennskap til kommunen og til raffineriet.

- Kartleggingen vil omfatte alle kreftformer, men det er klart at spesiell interesse vil rette seg mot kreftformer som i tidligere vitenskapelige studier er satt i sammenheng med de formene for eksponering som kan forekomme ved et raffineri.

- Visse typer blodkreft (leukemi) kan forårsakes av stoffer som utvinnes av olje. I tillegg kan det være aktuelt å se etter asbestrelaterte kreftsykdommer, slik som mesoteliom (kreft i lungesekken, pleura eller brysthinnen ) og lungekreft.

- Det er mange studier som tyder på at risikoen for raffineriansatte er relativt liten. Noe av årsaken kan være at langvarig krevende arbeid også krever god helse, slik at de sterkeste og friskeste blir stående lengst. Likevel har vi erfaring fra norske studier med at en økt risiko for kreft kan la seg påvise også i mindre grupper av arbeidstakere/bosatte. En fersk studie av beboere i områdene rundt et svensk raffineri viste økt risiko for blodkreft, selv om man ikke fant holdepunkter for at folk hadde vært mye utsatt for oljeprodukter. Spørsmålet om årsakssammenheng ble derfor hengende litt i lufta. Denne svenske studien er selvsagt med på å øke interessen for Sola-prosjektet.

- Det er ikke mulig å skille helt klart mellom de ulike årsakene for hvert enkelt krefttilfelle. Ofte kan det være et samspill mellom flere faktorer. Men på gruppeplan kan det være mulig å påvise en hyppighet av kreft som er såpass forskjellig fra det man ville forvente, at man kan konkludere med at det foreligger en tilleggsårsak, for eksempel i arbeidsmiljøet eller i det ytre miljøet. Om ikke annet vil man kunne danne seg et bilde av omfanget av en eventuell risiko. Vår undersøkelse vil basere seg på forekomsten i grupper av befolkningen (ansatte, naboer og andre), og vi vil måtte forutsette at den arvelige belastning eller livsstil og annen eksponering er relativt jevnt fordelt.