Historikk

Olav Torgersen, professor i patologi ved Rikshospitalet, fremsetter Janusidéen. Det er stor skepsis i forskningsmiljøene i Norge, og det blir ikke bevilget midler til prosjektet.

Olav Torgersen er formann i Landsforeningen mot Kreft og får bevilgning til å starte innsamling av serumprøver fra Røde Kors-blodgivere i Oslo og omegn. Styringsgruppen for Janus etableres.

Det samles inn prøver fra janusgivere som har utviklet kreft og blir behandlet på Radiumhospitalet. Prøver tas før behandling starter.

Professor A. Pihl, formann i Landsforeningen mot Kreft, overtar som formann i styringsgruppen.

Serum fra fylkesundersøkelser i regi av Statens Helseundersøkelser blir innlemmet i serumbanken. Prøvene er tappet fra 1972-1992.

Første viteskapelige publikasjon fra Janusbanken.

Professor Egil Jellum, Rikshospitalet, overtar som formann i styret.

Innsamling av serum fra Blodbanken i Oslo stanses av økonomiske årsaker.

Janusbanken får egen konsesjon med Kreftregisteret som ansvarlig databehandler.

Økende interesse for å bruke Janusbanken til forskning, både nasjonalt og internasjonalt.

Seruminnsamling fra Røde Kors-blodgivere gjenopptas.

Janus serumbank formaliseres som Den Norske Kreftforenings eie. Kreftforeningen finansierer drift av banken.

Janusbankens virksomhet blir overført til Kreftregisteret. Hovedinnsamling av prøver stoppes, kun prøver fra Radiumhospitalet samles fortsatt inn. Man vil prioritere anvendelse av innsamlet materiale heller enn å samle inn nytt.

Janussekretariatet flytter fra Rikshospitalet til Kreftregisteret.

Nytt styre opprettes med professor Ole-Erik Iversen som leder.

Nytt laboratorium etableres på Kreftregisteret.

Spesialdelen av Kreftregisterets årlige rapport ”Cancer in Norway 2008” tilegnes Janusbanken: “The Janus Serum Bank - From sample collection to cancer research”

Randi Gislefoss tar doktorgrad basert på langtidslagrede prøver i banken:
”Quality aspects of long-term stored samples. Studies in the Janus Serum Bank of Norway”.