Janus serumbank ble etablert i 1973 av Kreftforeningen og eies i dag av Kreftregisteret, med eget styre og egne vedtekter. Prøver fra Janusbanken har gitt forskningsmateriale til mange prosjekter opp gjennom årene, og har bidratt til verdifull kunnskap om kreftsykdommer.
Janus serumbank består av cirka 452 000 tappinger fra om lag 317 000 norske givere, lagret ved minus 25 grader celsius. Serum fås ved å fjerne blodlegemer og koagulasjonsfaktorer fra blod.
Prøvene er hentet fra personer som har deltatt i helseundersøkelser i de fleste fylkene i Norge (90 prosent av prøvene) og fra blodgivere i Oslo og omegn. Janusbanken inneholder prøver fra mer enn 48 000 personer som senere har fått kreft (31. desember 2008).
Et forskningsprosjekt kan ta utgangspunkt i mellom hundre og flere tusen prøver. Alle prøvene kodes før de sendes til forskningslaboratoriet. Det betyr at all forskning gjøres blindt, og ingen personopplysninger kan identifisere Janus-giverne. En giver kan heller aldri få opplysninger om sin prøve.
Hvert år blir Janus-registeret koblet mot Kreftregisteret for å identifisere nye krefttilfeller i serumbanken.
Janusbanken er populasjonsbasert og er unik i verdenssammenheng med hensyn til størrelse, alder og antall kreftkasus. Prosjektet får henvendelser fra forskere over hele verden, og samarbeider med grupper fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, England, Tyskland, USA og Australia.
Janus serumbank har fått navn etter den romerske guden med to ansikter, som symboliserer mulighetene for både prospektive og retrospektive studier.