Organisering og historikk
Mammografiprogrammet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kreftregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern og helseforetakene.
Helse- og omsorgsdepartementet har det øverste ansvaret for Mammografiprogrammet, mens Helsedirektoratet er tillagt det overordnede faglige ansvaret.
Den nasjonale ledelsen for programmet er lagt til Kreftregisteret, med ansvar for planlegging og gjennomføring av programmet. I dette ligger blant annet ansvar for invitasjons- og svarrutiner, informasjonsvirksomhet, felles IT-løsninger i programmet, kode- og registreringsarbeid, internasjonalt samarbeid og ansvar for forskning og kvalitetssikring.
Statens strålevern har ansvar for kvalitetssikring av mammografiapparatene. Det gjøres årlige statuskontroller av alle mammografiapparater som benyttes i Mammografiprogrammet. Kontrollen består blant annet av å sikre at stråledosene ikke er for høye, og at bildekvaliteten er optimal.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for utsendelse av invitasjons- og svarbrev til kvinnene.
Helseforetakene har ansvar for at mammografiscreeningen gjennomføres innenfor gitte rammer av tid og ressurser. Det betyr ansvar for selve screeningen, og for eventuell videre oppfølging med utredning, diagnostikk og behandling.
Nasjonal Rådgivningsgruppe er en tverrfaglig, bredt sammensatt gruppe som gir råd om gjennomføring og administrasjon av Mammografiprogrammet. For oversikt over hvem som sitter i rådgivningsgruppen, se her. Mandatet for gruppen finner du her.
Fra prøveprosjekt til landsdekkende helsetilbud
Den offentlige mammografiscreeningen i Norge startet i 1995/96 som et prøveprosjekt i fire fylker: Rogaland, Oslo, Hordaland og Akershus. Prøveprosjektet hadde en tidsramme på fire år da det startet, og skulle invitere kvinner 50-69 år til mammografi to ganger i løpet av prosjektperioden. I prøveprosjektet fikk derfor de eldste kvinnene tilbud to ganger, selv om de i løpet av prosjektperioden ble mer enn 69 år.
Hovedmålene for prøveprosjektet var todelt: Å finne fram til gode arbeidsmetoder som kunne redusere dødeligheten av brystkreft blant de inviterte kvinnene, og å utprøve organisatoriske, økonomiske og faglige sider ved et screeningprogram. Nærmere beskrivelse av prøveprosjektet og resultatene er publisert i en rapport fra Kreftregisteret.
På bakgrunn av positive resultater allerede fra den første screeningrunden, vedtok Stortinget i 1998 at prosjektet skulle utvides til et landsdekkende program så snart personellsituasjonen tillot det. Dette medførte en gradvis oppstart i de ulike fylkene. Det siste fylket startet mammografiscreening i februar 2004, og ved utgangen av 2005 hadde alle kvinner i alderen 50-69 år fått tilbud om offentlig mammografiscreening.