Norske helsemyndigheter anbefaler at kvinner i alderen 50-69 år går til mammografi hvert annet år. Formålet er å redusere dødeligheten av brystkreft. Det finnes også noen uønskede sider ved mammografiscreening. For kvinner som inviteres til å delta i programmet kan det være nyttig å ha kunnskap om de ulike sidene ved mammografiscreening, og du kan derfor lese mer om dette nedenfor.
Uro og engstelse
For noen kan det å delta i et screeningprogram medføre økt uro og engstelse i tiden fram til svar foreligger. Særlig i forbindelse med innkalling til etterundersøkelse er det vist at kvinner kan oppleve økt angst- og/eller depresjonsnivå i ventetiden (1). Uro og engstelse er en vanlig reaksjon når man venter på svar, selv om det varierer fra kvinne til kvinne hvordan og hvor sterkt dette oppleves. Det kan være godt å vite at de fleste (seks av syv) som innkalles til etterundersøkelse vil få beskjed om at de ikke har brystkreft.
Falsk positiv mammografi
Noen kvinner blir kalt inn igjen til grundigere undersøkelser fordi det gjøres funn på mammografibildene som kan gi mistanke om brystkreft. Dette gjelder om lag tre av 100 kvinner som møter. I medisinsk språkbruk kalles dette å ha et positivt mammogram. De fleste av disse kvinnene vil, etter grundigere undersøkelser, få beskjed om at de ikke har brystkreft - kun én av seks som etterinnkalles på grunn av mistenkelige funn på mammografibildene, vil trenge videre behandling. De kvinnene som etterinnkalles uten å få påvist brystkreft sies da å ha hatt en falsk positiv mammografi.
Årsaken til falsk positiv mammografi er at det kan være vanskelig å skille mellom godartede og ondartede forandringer kun ved gransking av mammografibildene. Ytterligere undersøkelser må derfor gjennomføres for å få endelig svar. Risikoen for å oppleve en falsk positiv mammografi er størst ved første gangs undersøkelse. Beregninger viser at en kvinne som møter ved alle ti invitasjonene i Mammografiprogrammet har om lag 20 prosent sannsynlighet for å oppleve en falsk positiv mammografi i løpet av hele denne perioden (2).
Rutinemessig og tverrfaglig oppfølging ved brystdiagnostisk senter
Som deltager i den offentlige mammografiscreeningen er man sikret rutinemessig oppfølging videre dersom brystkreft oppdages. Dette skjer på det brystdiagnostiske senteret hvor etterundersøkelsene er utført. Rutinene ved de brystdiagnostiske sentrene er preget av tverrfaglig samarbeid og basert på nasjonale retningslinjer for arbeidet. Dette har bidratt til høy kvalitet på diagnostikk og behandling av brystkreftpasienter både i og utenfor screeningalder.
Mer skånsom behandling
Fordi mammografiscreeningen kan oppdage brystkreft som er lite utviklet og ikke har spredd seg, øker sjansene for å kunne bruke mer skånsom behandling og for å kunne beholde brystet etter en operasjon. Tall fra Kreftregisteret viser at tre av fire kvinner som får sin brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet, får utført brystbevarende operasjon.
Brystkreft mellom screeningundersøkelser
Brystkreft kan også oppdages i tiden (intervallet) mellom to mammografiundersøkelser. Dette kalles da intervallkreft.
I mange tilfeller er intervallkreft hurtigvoksende svulster som er for små til å bli oppdaget ved screeningundersøkelsen, men som vokser så raskt at de rekker å gi symptomer i form av for eksempel merkbar kul i brystet før neste screeningundersøkelse. Det kan også være at svulsten ikke har blitt oppdaget på mammografibildene på grunn av beliggenheten i brystet eller fordi den er gjemt i tett kjertelvev.
Av 1000 kvinner som deltar i en undersøkelse i Mammografiprogrammet, vil to oppleve å få intervallkreft. Kvinner bør derfor i tillegg undersøke brystene regelmessig selv, og oppsøke lege dersom forandringer oppdages.
Overdiagnostikk
Begrepet overdiagnostikk brukes om oppdagelse av krefttilfeller, eller forstadier til kreft, som ubehandlet ikke ville gitt kvinnen symptomer i hennes levetid. Dette er en side ved mammografiscreeningen vi foreløpig vet lite om. Vi vet ikke hvor mange det gjelder, og det er heller ikke enighet om hva som biologisk sett ligger i fenomenet.
Det vi vet er at brystkreft vokser med varierende hastighet; noen svulster vokser langsomt og andre vokser raskt. Når mammografiscreening oppdager små brystkrefttilfeller, vet man ikke hvor lang tid det aktuelle tilfellet (ubehandlet) ville brukt på å vokse seg så stort at det ville gitt symptomer. Det kan derfor tenkes at noen brystkrefttilfeller ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid uten deltagelse i screening. Overdiagnostikk kan også knyttes til at mammografiscreening oppdager forstadier til brystkreft. Ubehandlet kan forstadiene utvikle seg til brystkreft, men vi vet ikke helt hvordan og hvor raskt dette skjer, eller om det gjelder alle. Problemet er at det ikke er mulig å skille de forstadiene som vil utvikle seg fra de som ikke gjør det. Derfor blir forstadiene behandlet. Begrepet ”overbehandling” kan derfor også brukes om fenomenet, fordi hovedutfordringen ligger i manglende evne til å skille mellom de tilfellene som trenger behandling og ikke.
Mammografiscreening kan redde liv
Den viktigste fordelen med organisert mammografiscreening er redusert brystkreftdødelighet. Mammografi kan oppdage brystkreft, og forstadier til brystkreft, som kun er få millimeter i størrelse. Tidlig oppdagelse av brystkreft gir økte leveutsikter.
Samleanalyser av studier på mammografiscreening har vist en reduksjon i brystkreftdødelighet på 20-25 prosent blant kvinner som inviteres til mammografiscreening (3,4). Det er også vist en effekt på 35 prosent for kvinnene som faktisk møtte til screeningen (3).
Referanser
(1) Ekeberg Ø, Skjauff H, Kåresen R. Screening for breast cancer is associated with a low degree of psychological distress. Breast 2001; 10(1):20-4
(2) Hofvind S, Thoresen S, Tretli S. The Cumulative Risk of a False-Positive Recall in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Cancer 2004; 101(7):1501-07
(3) World Health Organization. IARC Handbooks of Cancer Prevention: Handbook 7: Breast Cancer Screening. IARC Press 2002.
(4) Gotzsche PC, Nielsen M. Screening for breast cancer with mammography. Cochrane Database Syst Rev, Issue 4. Art. No.: CD001877. DOI: 10.1002/14651858.CD001877.pub2.